Mekanisme for RNA interferens
Figuren illustrerer de to hovedtypene av RNA interferens: ved bruk av siRNA og miRNA. Se teksten for mer informasjon.
Mekanisme for RNA interferens
Av /Laget i Biorender.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

siRNA er et kort, dobbelttrådet RNA-molekyl som inngår i det genregulerende RNA-interferens-systemet. Det er som regel 20–25 nukleotider langt. Når et siRNA-molekyl binder seg til en mRNA-tråd med samme basesekvens, fører det til at mRNA-et blir brutt ned og translasjon av proteinet vil ikke finne sted.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk short interfering RNA

Funksjon

RNA-interferens (RNAi) er et system cellen bruker for å bremse eller hemme uttrykk av bestemte gener.

I cellen blir siRNA-et laget av selve genet det skal redusere aktiviteten til. Det gjør at basesekvensen til siRNA-et passer perfekt med mRNA-et som skal brytes ned. Når siRNA-et lages, er det dobbeltrådet, før det blir kuttet opp av et enzym kalt dicer (engelsk to dice betyr å kutte opp). De små RNA-bitene binder seg til proteiner kalt argonaut-proteiner. Den ene av de to siRNA-trådene fjernes og den gjenværende tråden binder seg til mRNA-et som skal brytes ned. Dette skjer etter transkripsjonen, og vil følgelig hindre at translasjon av denne mRNA-tråden starter.

RNA-interferens reduserer mengden protein som produseres fra utvalgte gener i cellen. Det har vært foreslått at RNA-interferens opprinnelig har oppstått i artenes utvikling for å motvirke virusinfeksjoner. Kunstig fremstilt siRNA brukes i forskning, og noen få siRNA-baserte legemidler har blitt godkjent som behandling mot spesifikke arvelige sykdommer. Det er sannsynlig at flere legemidler basert på siRNA vil bli godkjent i fremtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg