Shoshoni, platå-shoshoni eller numisk, en gruppering av indianske språk under den uto-aztekiske språkfamilie. Shoshonitalende folk var før erobringen spredt utover det vestlige USA, i California, Oregon, Nevada, Idaho, Utah og Wyoming. De fleste var sankere og småviltjegere, levde i forholdsvis små mobile lokalgrupper bestående av noen få familier, og hadde store kunnskaper om flora og fauna som de utnyttet maksimalt i sin leting etter føde. Kaninjakten var spesielt viktig, også fordi skinnet ble brukt til å lage tepper og vinterklær. Ut fra lokalisering og tilpasning er det naturlig å dele shoshoni inn i tre grupper: De vestlige shoshoni, eller Great Basin-gruppen, drev sanking og småviltjakt. De nordlige shoshoni ved Columbia River-platået kombinerte fiske, sanking og noe bisonjakt. De østlige shoshoni gikk etter hvert over til et levevis basert på bisonjakt.

I dag lever shoshoni i reservater og såkalte colonies, til dels sammen med andre grupper. De vestlige shoshoni kaller seg newe. Sammen med goshute, som egentlig er en gren av vest-shoshoni, og paiute holder de til i Nevada og California. Newe teller ca. 2100, og goshute ca. 500. Nord-shoshoni teller ca. 1500, mens de østlige shoshoni i Wyoming omfatter i overkant av 1000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.