Shoshoni, platå-shoshoni eller numisk, en gruppering av indianske språk under den uto-aztekiske språkfamilie. Shoshonitalende folk var før erobringen spredt utover det vestlige USA, i California, Oregon, Nevada, Idaho, Utah og Wyoming. De fleste var sankere og småviltjegere, levde i forholdsvis små mobile lokalgrupper bestående av noen få familier, og hadde store kunnskaper om flora og fauna som de utnyttet maksimalt i sin leting etter føde. Kaninjakten var spesielt viktig, også fordi skinnet ble brukt til å lage tepper og vinterklær. Ut fra lokalisering og tilpasning er det naturlig å dele shoshoni inn i tre grupper: De vestlige shoshoni, eller Great Basin-gruppen, drev sanking og småviltjakt. De nordlige shoshoni ved Columbia River-platået kombinerte fiske, sanking og noe bisonjakt. De østlige shoshoni gikk etter hvert over til et levevis basert på bisonjakt.

I dag lever shoshoni i reservater og såkalte colonies, til dels sammen med andre grupper. De vestlige shoshoni kaller seg newe. Sammen med goshute, som egentlig er en gren av vest-shoshoni, og paiute holder de til i Nevada og California. Newe teller ca. 2100, og goshute ca. 500. Nord-shoshoni teller ca. 1500, mens de østlige shoshoni i Wyoming omfatter i overkant av 1000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.