Shona er et bantutalende folk i de østlige deler av Zimbabwe, hvor de utgjør ca. 2/3 av befolkningen, og de tilstøtende deler av Mosambik og teller i alt anslagsvis 9,5 millioner (2006).

De omfatter flere undergrupper med ulike tradisjoner, kulturtrekk og dialekter: zezuru i de sentrale delene av Zimbabwe, karanga i sør, korekore i nord, manyika og ndau i øst, rozwi i sørøst, og tavara i det nordøstlige Zimbabwe og en stor del av Tete-provinsen i Mosambik. Shonaene er overveiende bønder, men den jordmangelen som ble skapt ved de rhodesiske jordlovene, førte til at mange måtte livnære seg som kort- eller langtidspendlere i industri og jordbruk.

I de seneste tiårene er shonafolket blitt kjent gjennom arbeidene til en rekke fremragende billedhuggere. I motsetning til det som er vanlig hos de fleste andre afrikanske folk, er shona-skulpturen ikke direkte knyttet til gamle ritualer eller andre tradisjoner, og den regnes som en av de viktigste nye afrikanske kunstformer.

Shona-folket har holdt til i sitt nåværende område siden midten av 1. årtusen evt. Fra omkring år 1000 gav handel med gull og elfenben grunnlag for omfattende statsdannelser; mest kjent er Munhu Mutapa-dynastiet, som hadde sitt hovedsete i byen Zimbabwe. Ruinbyen Zimbabwe er blitt Zimbabwes nasjonale symbol og har gitt landet sitt navn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.