Shona er et bantutalende folk i de østlige deler av Zimbabwe, hvor de utgjør ca. 2/3 av befolkningen, og de tilstøtende deler av Mosambik og teller i alt anslagsvis 9,5 millioner (2006).

De omfatter flere undergrupper med ulike tradisjoner, kulturtrekk og dialekter: zezuru i de sentrale delene av Zimbabwe, karanga i sør, korekore i nord, manyika og ndau i øst, rozwi i sørøst, og tavara i det nordøstlige Zimbabwe og en stor del av Tete-provinsen i Mosambik. Shonaene er overveiende bønder, men den jordmangelen som ble skapt ved de rhodesiske jordlovene, førte til at mange måtte livnære seg som kort- eller langtidspendlere i industri og jordbruk.

I de seneste tiårene er shonafolket blitt kjent gjennom arbeidene til en rekke fremragende billedhuggere. I motsetning til det som er vanlig hos de fleste andre afrikanske folk, er shona-skulpturen ikke direkte knyttet til gamle ritualer eller andre tradisjoner, og den regnes som en av de viktigste nye afrikanske kunstformer.

Shona-folket har holdt til i sitt nåværende område siden midten av 1. årtusen evt. Fra omkring år 1000 gav handel med gull og elfenben grunnlag for omfattende statsdannelser; mest kjent er Munhu Mutapa-dynastiet, som hadde sitt hovedsete i byen Zimbabwe. Ruinbyen Zimbabwe er blitt Zimbabwes nasjonale symbol og har gitt landet sitt navn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.