shilling
Mynt i valør av 1 britisk shilling fra 1963.
Av .
Lisens: public domain

Shilling var en britisk myntenhet inntil 1971. 1 shilling tilsvarte ¹⁄₂₀ britisk pund (pound sterling) eller 12 pence. Den var også i bruk i andre land i Det britiske samvelde og er fremdeles i bruk i noen afrikanske land.

Faktaboks

Uttale
ʃˈiliŋ
Etymologi
av germansk; ‘skjold’
Også kjent som

'bob'

Storbritannia

I England ble shilling ble tatt i bruk rundt 1550. Mynten ble også videreført etter at England og Skottland ble forent til kongeriket Storbritannia. Shilling gikk ut av bruk i 1971 da desimalsystemet ble innført i det britiske myntsystemet.

Australia

Australsk shilling ble innført i 1910 der tjue shilling utgjorde ett australsk pund. Da det australske myntsystemet ble desimalt i 1966, ble pund og shilling byttet ut med australsk dollar som i verdi tilsvarte 10 shilling. 1 shilling fikk da samme verdi som 10 cent.

New Zealand

I New Zealand ble shilling innført i 1933 med en verdi lik ¹⁄₂₀ newzealandsk pund. Landet gikk over til et desimalt myntsystem i 1967, og shilling ble da byttet ut med en 10-cent-mynt av samme størrelse og vekt. På baksiden av mynten var det inngravert «one shilling». En mindre 10-cent-mynt ble innført i 2006.

Afrika

I de fire afrikanske landene Kenya, Somalia, Tanzania og Uganda er shilling fremdeles i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg