sfærulitt

Sfærulitter i polyetylen.

En sfærulitt er et kuleformet, krystallinsk område i en polymer. Den består av små krystallitter som har vokst radielt ut fra et senter.

Faktaboks

uttale:
sfærulˈitt
etymologi:
av sfære og -litt

En rekke stoffer danner krystaller som vokser fra små kimer. Disse kimene, som også kalles nukleeringsmiddel, er sammen med temperatur og andre faktorer i omgivelsene viktige for hvor mange og hvor store sfærulittene blir. Ofte avviker de fra kuleformen, og i tynne filmer opptrer de mer som tynne skiver. Størrelsen på en sfærulitt kan variere fra noen få mikrometer til flere millimeter, og det er vanlig å studere dem ved hjelp av polarisasjonsmikroskop.

Selv om navnet sfærulitt ofte assosieres med polymerer, så finner man slike i mange slags faster stoffer. For eksempel dannes sfærulitter i søtstoffet sorbitol, og man kan også finne dem i en rekke metaller. David Brewster gjorde på 1800-tallet den første inngående studien av sfærulitter.

Sfærulitter i polymerer spiller en viktig rolle i både grunnleggende og anvendt forskning på polymerer. Mange plastprodukter man bruker i hverdagen inneholder sfærulitter, og er med på å bestemme blant annet slitestyrken til disse materialene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg