En sfærulitt er et kuleformet, krystallinsk område i en polymer. Den består av små krystallitter som har vokst radielt ut fra et senter.
En rekke stoffer danner krystaller som vokser fra små kimer. Disse kimene, som også kalles nukleeringsmiddel, er sammen med temperatur og andre faktorer i omgivelsene viktige for hvor mange og hvor store sfærulittene blir. Ofte avviker de fra kuleformen, og i tynne filmer opptrer de mer som tynne skiver. Størrelsen på en sfærulitt kan variere fra noen få mikrometer til flere millimeter, og det er vanlig å studere dem ved hjelp av polarisasjonsmikroskop.
Selv om navnet sfærulitt ofte assosieres med polymerer, så finner man slike i mange slags faster stoffer. For eksempel dannes sfærulitter i søtstoffet sorbitol, og man kan også finne dem i en rekke metaller. David Brewster gjorde på 1800-tallet den første inngående studien av sfærulitter.
Sfærulitter i polymerer spiller en viktig rolle i både grunnleggende og anvendt forskning på polymerer. Mange plastprodukter man bruker i hverdagen inneholder sfærulitter, og er med på å bestemme blant annet slitestyrken til disse materialene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.