Seriesnitting, metode til å undersøke bygningen av nålevende og fossile planter og dyr. Objektet skjæres ved hjelp av en spesiell kniv, mikrotom, opp i en serie parallelle, tynne snitt. På grunnlag av disse kan det lages forstørrede modeller av objektet.

Dersom fossilene finnes i forsteinete bergarter kan de ikke snittes med mikrotom, i stedet benyttes serieslipning. Man sliper steinen med fossilet litt og fotograferer eller tegner det fremkomne tverrsnittet. Så sliper man igjen noen millimeter og fotograferer om igjen. Slik fortsetter man inntil hele fossilet er slipt vekk. På grunnlag av de fremkomne figurene lages det modeller av fossilet. Metoden er meget arbeidskrevende, men har gitt ypperlige resultater. I gamle dager (1930-tallet) kopierte man snittbildene på skiver av voks som så ble limt sammen i rekkefølge. Slik undersøkte svenske forskere hjernens og nervebanenes utforming hos primitive urfisk (se Stensiö 1963), og nordmannen Leif Størmer gjorde detaljerte studier av bena til trilobittene (se Størmer 1939, 1941, 1951 ). Idag setter vi sammen seriesnittene digitalt, noe som gir oss bedre muligheter til å studere de indre strukturene. Dette har blitt brukt f. eks. i studiet av det indre av kraniene hos tidlige pattedyr (se Hurum 1994) og i studiet av siluriske lokaliteter i Herefordshire, UK med eksepsjonelt godt oppbevarte fossiler  (se Siveter et al. og Sutton et al.). Disse siste er dyr som kun kan bli funnet ved å serieslipe lovende steiner, de er umulig å studere med tradisjonelle prepareringsmåter. I noen tilfeller har det vært mulig å studere fossiler inne i steinen ved magnet-tomografi slik som brukes innen medisin. Da slipper vi å ødelegge fossilet, men ikke alle bergarter egner seg for denne metoden.

Hurum, J.H. 1994. Snout and orbit of Cretaceous Asian multi-tuberculates studied by serial sections. Acta Palaeontologica Polonica 39, 2, 181-221 

Siveter, Derek J, Sutton, MD, Briggs, DEG, Siveter, David, 2004. A Silurian sea spider, Nature, 431, 978–980.

Stensiö, E. 1927. The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. P. 1 A : Family Cephalaspidae. Skrifter om Svalbard og Nordishavet. no. 12: A.text;  Delt opp i 2 bind: B.Plates.

Stensiö, E. 1963. The brain and the cranial nerves in fossil. lower craniate vertebrates. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, I. Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse. Ny Serie, 13, 1-120.

Størmer, L . 1939: Studies on Trilobite morphology. I. The thoracic appendages and their phylogenetic significance. Norsk geologisk Tidsskrift. 19; 143-273.

Størmer, L . 1941: Studies on Trilobite morphology. II. The larval deve1opment, the segmentation and the sutures, and their bearing on trilobite classification . Norsk geologisk Tidsskrift 21; 49-163.

Størmer, L . 1951: Studies on Trilobite morphology. III. The ventral cephalic structures with remarks on the zoological position of the trilobites. Norsk geologisk Tidsskrift 29; 108-158.

Sutton, MD, Briggs, DEG, Siveter, David J, Siveter, Derek J, 2001a. An exceptionally preserved vermiform mollusc from the Silurian of England, Nature, 410, 461–463.

Sutton, MD, Briggs, DEG, Siveter, David J, Siveter, Derek J, 2001b. Methodologies for the visualization and reconstruction of three-dimensional fossils from the Silurian Herefordshire Lagersätte. Palaeontologia Electronica, 4(2), art 2.

Sutton, MD, Briggs, DEG, Siveter, David J, Siveter, Derek J, 2004. Computer reconstruction and analysis of the vermiform mollusc Acaenoplax hayae from the Herefordshire Lagerstatte (Silurian, England), and implications for molluscan phylogeny. Palaeontology, 47, 293–318.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.