Separator, maskin (sentrifuge) som ved sentrifugalkraft skiller fløten fra melk, vann fra olje (eller omvendt), suspenderte faste stoffer fra væsker osv. Den bestanddel som har minst densitet (f.eks. fettet i melk), vil i en sentrifuge vandre inn mot aksen, mens de tyngre bestanddeler (skummetmelken) vandrer ut mot periferien.

I 1878 konstruerte dansken L. C. Nielsen og svensken Gustaf de Laval uavhengig av hverandre de første kontinuerlige separatorer, som fikk grunnleggende betydning for moderne meieriindustri. Sin endelige form fikk separatoren i 1890. Da kjøpte de Lavals fabrikant (AB Separator) patentet til østerrikeren Clemens von Bechtolsheims «Alfa-innsats» (separatorkulen). Dermed var grunnen lagt til Alfa-Laval-konsernet. Separatorkulen består av en stabel tynne kjegleskall anbrakt med små mellomrom oppå hverandre. De tynne spaltene mellom skallene hindrer virveldannelse og medfører at fettkulenes bevegelse inn mot aksen blir roligere, prosessen går raskere og renskummingen blir bedre. Fettinnholdet i skummetmelken kan komme helt ned i 0,05 %. I den hermetiske separator (1933) holdes luften ute, og sjenerende skumdannelse hindres. Det finnes også separatorer som renser melken og fjerner bakterier.

Ved petroleumsutvinning går blandingen av olje, gass og eventuelt vann til en separator for å skilles fra hverandre. Olje og gass transporteres som regel i hver sin rørledning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.