Sentralvenetrombose er tilstopping av øyets sentralvene som drenerer blodet fra øyets netthinne. Det oppstår da hurtig et betydelig synstap på det aktuelle øyet. Behandlingen og prognosen vil være avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger er det bare en gren av sentralvenen som er rammet, såkalt grenvenetrombose. 90 prosent av pasientene er eldre enn 55 år.
sentralveneokklusjon, på engelsk «central retinal vein occlusion», CRVO
Tilstanden gir i akuttfasen betydelig synstap som eneste symptom, eventuelt bare utfall av en del av synsfeltet ved grenvenetrombose. Synstapet oppstår i løpet av minutter eller timer og ikke sjelden våkner pasienten med at synet på det ene øyet er sterkt nedsatt.
Årsaken til tilstoppingen av sentralvenen er i de aller fleste tilfeller en trombose der sentralvenen går gjennom den fremste delen av synsnerven. De vanligste risikofaktorene er høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdom, røyking, diabetes, koagulasjonsforstyrrelser, enkelte typer p-piller og grønn stær.
Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og karakteristiske funn i øyebunnen, påvist ved oftalmoskopi eller øyebunnsfotografering. Typisk sees rikelig med blødninger i hele øyebunnen, utvidede (tykkere) vener, et svullent synsnervehode (papilleødem), eventuelt hevelse i netthinnens skarpsynsområde (makulaødem) og flere spredte eksudater (gule flekker som skyldes små områder med opphevet blodtilførsel — mikroinfarkter).
En spesiell kontrastundersøkelse av blodgjennomstrømningen i netthinnen (fluorescein-angiografi) vil avsløre om det foreligger en iskemisk type av sentralvenetrombose der blodgjennomstrømningen er spesielt dårlig. Denne typen utgjør omtrent en fjerdedel av tilfellene og har større synstap og dårligere prognose.
Diagnosen stilles av øyelege, mens fastlegen vanligvis foretar utredning og behandling av eventuelle risikofaktorer.
Det er viktig å behandle eventuelle risikofaktorer for å redusere risikoen for nye tromboser i det andre øyet og ellers i kroppen.
Hvis sentralvenetrombosen er av iskemisk type er det høy risiko for makulaødem og etter hvert uheldig dannelse av nydannede blodkar (neovaskulariseringer) i netthinnen. Disse nydannede blodårene er ofte av dårlig kvalitet og kan blant annet gi problemer med lekkasje av stoffer ut fra blodbanen. Makulaødemet vil vanligvis behandles med injeksjoner i øyet av medikamenter som hemmer nydannelsen av blodårer, såkalte VEGF-hemmere («vascular endothelial growth factor inhibitors»), eventuelt også sterke kortikosteroider. Hvis det i forløpet oppstår neovaskulariseringer i netthinnen, regnbuehinnen eller kammervinkelen, vil det bli utført en omfattende laserbehandling av netthinnen, såkalt panretinal laserbehandling for å redusere risikoen for ytterligere komplikasjoner, blant annet grønn stær (neovaskulært glaukom).
Da det er viktig å påvise disse komplikasjonene så tidlig som mulig, vil pasienten måtte gå til regelmessige øyelegekontroller de første årene, vanligvis hver tredje måned det første året og deretter hvert år i fire år.
Prognosen er ganske god ved ikke-iskemisk sentralvenetrombose der omtrent halvparten ender med normalt eller nesten normalt syn. Ved iskemisk type er prognosen vesentlig dårligere. Prognosen ved grenvenetrombose er bedre enn ved sentralvenetrombose.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.