Sensibilsering er å gjøre en fotografisk emulsjon følsom for lys, også behandling av en emulsjon med sikte på å utvide sølvsaltenes følsomhet til også å omfatte lys eller stråling av andre bølgelengder enn det området de ubehandlede sølvsaltene reagerer på. Med sølvbromid som den virksomme del av en svart-hvitt filmemulsjon strekker følsomheten seg fra utenfor fiolett og inn i den blågrønne delen, der den opphører. Ved å tilsette bestemte fargestoffer til emulsjonen kan sølvsaltkrystallene bringes til å adsorbere stråling som representerer andre farger i spekteret (optisk sensibilisering).

I 1873 oppdaget den tyske kjemikeren og fotografen Hermann Wilhelm Vogel at fargestoffet corallin var i stand til å gjøre fotografiske plater følsomme overfor grønt. 1884 kom de første fargefølsomme plater på markedet, samme år ble de sensibiliserende egenskapene til stoffet erythrosin oppdaget; dette dannet grunnlaget for de ortokromatiske plater, som var følsomme overfor alle farger unntatt rødt. I 1906 fant den østerrikske kjemikeren B. Homolka den første tilfredsstillende sensibilisatoren for rødt, pinacyanol. Dette førte til fremstilling av den pankromatiske platen, som hadde en emulsjon som reagerte på alle fargene i spekteret. Denne emulsjonen var en nødvendig forutsetning for utviklingen av fargefilmen.

Nå kan infrarøde emulsjoner ut fra fargesensibilisering med karbocyaniner registrere infrarød stråling med en maksimal bølgelengde på ca. 1300 nm – langt utenfor det synlige spektrums røde grenser. Se infrarød fotografering, film og fotografi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.