Senehinne
/Gyldendal Akademisk.

Senebetennelse er en betennelsestilstand i en sene eller i seneskjeden som omgir den. Sener består av sterkt bindevev som danner overgangen mellom en muskel og skjelettet.

Faktaboks

Også kjent som
seneskjedebetennelse, peritendinitt, tendinitt, tendovaginitt, tenosynovitt

Senebetennelse er en ganske vanlig tilstand. Det forekommer ofte relatert til idrett og til arbeid. Årsaken er som regel repetitive bevegelser som har ført til overbelastning. Ofte angripes skuldre, albuer, håndledd, hofter, knær, hæler og fotsåler.

Symptomene er som ved annen betennelse med smerte, rødhet, hevelse, varme og nedsatt funksjon. Tilstanden diagnostiseres som regel basert på sykehistorie og undersøkelse.

Behandlingen er avlasting og tilpassede øvelser. Man kan også lindre symptomene ved bruk av for eksempel geler, kremer eller tabletter med betennelsesdempende midler. En senebetennelse går som regel over i løpet av 3–6 måneder.

Forekomst

Senebetennelse forekommer oftest i skuldrene. Omtrent én av ti i befolkningen har til enhver tid senebetennelse her. Senebetennelse er også vanlig på yttersidene av albuene, bekken, knær og akillessener. Omtrent halvparten av alle som løper aktivt har hatt akillessenebetennelse. Senebetennelse har antakelig økt i den generelle befolkningen siden år 2000, og samtidig har årsakene endret seg.

Årsaker

Tidligere var senebetennelser mest knyttet til fysisk tunge yrker eller hardt arbeid i hjemmet. I dag er tilstanden vanligst ved sport og trening eller overbelastning på grunn av ensidig arbeid ved PC.

Når betennelsen skyldes overanstrengelse, utvikles det en irritasjon i hinnene i seneskjeden. Disse fortykkes, og det kan dannes fibrinbelegg. I tillegg kan betennelser i sener, seneskjeder og senefester skyldes betennelse knyttet til revmatiske sykdommer.

En sjelden gang foreligger infeksjon med bakterier, for eksempel fra et betent sår på en finger. Infeksjonen kan lett trenge inn til seneskjeden, der den kan ødelegge sene og seneskjede, samt spre seg til andre seneskjeder.

Typer

Når en bøyer, strekker eller griper, glir senene mange steder gjennom seneskjedene. Betennelse kan oppstå flere steder:

Ved tendinose er senen smertefull over lengre tid, men uten at en finner tegn til betennelse.

Symptomer

Senebetennelser er oftest smertefulle, særlig ved bevegelse av senen og ved trykk mot senen. Noen merker at det gnisser og gir en svak, knirkende lyd (krepitasjon) når senen beveges. Lyden kan minne om lyden av å gå på kram snø. Symptomene varer over flere uker.

Skuldre

Senebetennelse i skulderen gir smerte, og bevegelsen blir innskrenket. Ballspill som volleyball, basketball og håndball der en belaster høyt hevede armer er disponerende. I noen tilfeller felles det ut kalk (kalsinose) ved betennelsen (kalktendinitt). Betennelsen kan også spre seg, slik at hele leddkapselen omkring skulderen påvirkes og man kan utvikle «frozen shoulder».

Hender

I hendene kan bøyesenene bli rammet slik at fingrene «låser seg». Dette kalles triggerfingre. Ved tommelfingeren kan de Quervains seneskjedebetennelse sees på strekkesiden av håndleddet.

Albuer

Senene til underarmens strekkemuskler ved utspringet fra overarmen ved albuene rammes ofte. Dette kalles epikondylitt. Senebetennelse på yttersiden av albuen (den laterale epikondylen) kalles «tennisalbue». Tilsvarende senebetennelse på innsiden av albuen (den mediale epikondylen) kalles «golfalbue».

Knær

Senebetennelse ved kneskålen kalles «hopperkne». Årsaken er ofte overbelastning ved intenst ballspill som basketball, volleyball og fotball.

Ankler og fotsåler

Akillessenebetennelse er lokalisert bak ankelen og over hælen. Løping og ballspill er risikofaktorer. Noen får smerter også under en større del av foten. Dette kalles plantar fasciitt.

Revmatisk sykdom og infeksjon

Senebetennelse kan skyldes underliggende revmatisk leddsykdom som leddgikt, men det er sjeldent. Da kan seneskjedene være hovne uten å gi noe særlig smerte, selv om bevegelsesmulighetene er redusert.

Ved senebetennelse som skyldes infeksjon er det vanlig med andre infeksjonstegn som feber, nattesvette, rødhet og økt varme over det betente området.

Diagnostikk

Undersøkelse av senebetennelse
For å stille diagnosen senebetennelse må legen eller fysioterapeuten ofte trykke på ulike steder for å finne ut av hvilke sener som er rammet. Her har undersøkeren lagt spenn på noen av senene i underarmen som fester seg i hånden.
Undersøkelse av senebetennelse
Av /Shutterstock.

Symptomer på senebetennelse som varer over mange dager eller lengre vurderes ofte av fastlege og fysioterapeut. En påviser senebetennelse først og fremst ved å vurdere sykehistorien. Som regel har en overbelastning forekommet. I tillegg gjøres en klinisk undersøkelse av det betente området.

Blodprøver forventes å være normale, forutsatt at årsaken ikke er en revmatisk sykdom eller infeksjon. Bildeundersøkelser med ultralyd eller MR kan bekrefte diagnosen. Dersom betennelsen har medført utfelling av kalk, kan dette ses på et vanlig røntgenbilde.

Forebygging og behandling

For å unngå senebetennelse er det viktig at fysisk belastning tilpasses den enkeltes fysiske form. Over tid kan sener tåle mye, men muskulatur, sener og skjelett må få tid til bygge seg gradvis opp. Sener trenger lengre tid for å styrke seg enn det muskulaturen gjør. Variert aktivitet og trening over tid er derfor forebyggende og reduserer risikoen for tilbakefall.

Ikke-medikamentelle tiltak

Behandling av senebetennelse
I noen tilfeller kan en støttebandasje eller støtteskinne gjøre at man unngår en bestemt bevegelse. Dette kan hindre videre belastning av senen.
Behandling av senebetennelse
Av /Shutterstock.

Ved tegn til begynnende senebetennelse er det viktig å finne årsaken og unngå denne inntil symptomene er gått tilbake. Avlastning, eventuell annen tilpasset trening og aktivitet i et par uker eller lenger er andre tiltak. Behandlingen bør tilpasses hvert enkelt tilfelle og gjerne være instruert av en fysioterapeut. Dersom symptomene er relatert til arbeid, kan ergonomisk tilrettelegging på arbeidsplassen være aktuelt. Generelt bør en unngå bevegelser som utløser eller forverrer smertene. Av og til er bruk av en støtteskinne nyttig for å hindre belastning i en begrenset periode.

I enkelte tilfeller hvor senebetennelsen er blitt kronisk er operasjon nødvendig.

Legemidler

Lindrende legemidler omfatter gel som kan smøres på og masseres inn i huden over senebetennelsen. Lette smertestillende tabletter som inneholder paracetamol eller NSAIDs, for eksempel ibuprofen, demper også symptomene. Det er usikkert om de forkorter sykdomsforløpet. Innsprøyting med kortisonpreparat i seneskjeden kan redusere betennelsen der. Imidlertid kan en injeksjon i selve senen svekke denne og øke risikoen for at den ryker (seneruptur).

Dersom senebetennelsen skyldes leddgikt eller en annen revmatisk sykdom, bør denne behandles mer effektivt.

Dersom det er tegn på infeksjon, skal man søke lege snarest mulig. Infeksjonen behandles med antibiotika og noen ganger med operasjon i tillegg.

Prognose

De aller fleste senebetennelser går tilbake i løpet av 3–6 måneder. Det forutsetter imidlertid at utløsende årsak unngås.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg