selvoppholdelsesdrift

Selvoppholdelsesdrift, beskriver en grunnleggende tendens hos både dyr og mennesker til å ville leve og overleve, selv under de verste ytre forhold.

Som en mer utvidet forklaringsmodell kan selvoppholdelsesdrift betegne trangen til å sikre ens egen eksistens ved å utvide eget territorium eller egen makt og dominans så langt som mulig, samt trangen til å sikre og beskytte eget avkom.

Selvoppholdelsesdriften ytrer seg i medisinsk sammenheng som en sterk trang til å ville leve, selv med ulidelige plager og dødelige sykdommer. Den danner grunnlaget for den medisinske grunnregel som er å verne og beskytte liv, selv ved dødelig sykdom og skade.

Motsetningen til selvoppholdelsesdriften er selvdestruktiv atferd, slik man ser for eksempel ved rusmiddelbruk og selvmord. Denne motsetningen viser at man ikke bare har med en drift i en instinktiv forstand å gjøre, men også med et mer komplisert psykologisk og kulturelt fenomen.