selfangst - selbestander

Hvalross-stammen i Nord-Atlanteren er liten og har vært totalfredet i Norge siden 1952.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det finnes sju selarter i havområdene i nærheten av Norge. Hvalross-stammen i Nord-Atlanteren er liten og har vært totalfredet i Norge siden 1952. Ringsel er en svært tallrik art, som trolig teller over 5 millioner individer. Storkobbe (blåsel) er mindre tallrik, og teller totalt under 1 million individer. Disse artene beskattes ikke av norske fangstmenn. Langs norskekysten lever kystselartene steinkobbe og havert, og disse beskattes siden 1997 i en kvoteregulert fangst.

To arter, grønlandssel og klappmyss, er i dag gjenstand for kvotebestemt beskatning av norske fangstfolk. Disse artene er pelagiske; det vil si at de beveger seg over store havområder på næringsvandring. Grønlandssel og klappmyss vil derfor kunne endre vandringsmønster hvis livsvilkårene i tradisjonelle næringsområder blir endret, eller hvis artenes bestandstørrelse endrer seg. De siste års invasjoner av grønlandssel på norskekysten må sees i en slik sammenheng.

Pelsverket av selungene er særlig verdifullt. Ungene av grønlandssel er helt hvite i pelsen de første par ukene. De kalles kvitunger, og pelsen omsettes som «whitecoat». Ungene av klappmyss har en blåaktig pels, og denne omsettes som «blueback». Når ungene skal fødes, samler disse selartene seg i store flokker på pakkisen, i såkalte kastelegre. Klappmyssen har kastelegre i tre områder: ved Davisstredet, utenfor Newfoundland og ved Jan Mayen. Grønlandsselens kastelegre finnes ved Newfoundland, Jan Mayen og i Kvitsjøen.

Bestanden av grønlandssel anslås ved Jan Mayen å være rundt 360 000 dyr, mens bestanden i Kvitsjøen trolig teller 1,8 millioner dyr. Klappmyssbestanden ved Jan Mayen anslås til ca. 100 000 dyr.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg