selfangst - fangstutbytte

Flåing av sel, Sibir.
Selspekk
Lisens: CC BY SA 3.0

Den norske fangsten av grønlandssel og klappmyss i Vesterisen og Østisen utgjorde i 1970-årene rundt ca. 100 000 dyr årlig. Siden den gang har utbyttet gått kraftig tilbake. De senere årene har norsk fangst av grønlandssel utgjort ca. 7500 dyr, hvorav en tredel er tatt i Østisen. I Vestisen har fangsten av klappmyss ligget på 5000–7000 dyr årlig. Også Canada og Grønland driver fangst etter klappmyss og grønlandssel. I den norske fangsten deltar årlig rundt fem selfangstskuter.

Av kystsel ble det i 2005 fanget ca. 600 steinkobbe og ca. 380 havert.

En hovedårsak til nedgangen i fangsten er at markedet for selskinn er blitt sterkt begrenset siden 1980-årene som følge av aksjoner fra dyre- og miljøvernorganisasjoner. Det førte til forbud i EU mot import av skinn fra selunger, som var den økonomisk viktigste delen av eksporten av selskinn. Siden har den norske fangsten blitt opprettholdt gjennom subsidier fra staten. Norske myndigheter ønsker å holde en stabil bestand fordi selen jakter på de samme fiskeartene som norske fiskere lever av.

Russland driver en betydelig fangst av grønlandssel i Kvitsjøen. Selfangst på ulike arter drives også i det nordlige Stillehavet, og i mindre målestokk forskjellige steder som i Kaspiske hav, ved Kamtsjatka, utenfor Sør-Amerika og Sør-Afrika. Kerguelenpelsselen på øygruppene rundt Antarktis ble praktisk talt utryddet på grunn av fangst på 1800-tallet. Bestandene har imidlertid tatt seg opp igjen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg