selen - biologiske virkninger

Selen er et nødvendig sporelement for både planter, høyerestående dyr og mennesker. Selen inngår blant annet i enzymet glutationperoksidase, som fjerner peroksider fra cellene. Selen hindrer dannelsen av frie radikaler og oksidasjon av flerumettede fettsyrer. Selen kan beskytte mot utvikling av visse kreftformer og mot hjerte-karsykdommer. Viktige kilder i kosten er fisk og skalldyr, kornvarer og husdyrprodukter. Lav tilførsel av selen kan til en viss grad kompenseres ved økt tilførsel av vitamin E, og omvendt. Et kombinasjonspreparat av selen og vitamin E brukes i veterinærmedisinen.

Mangler

Selenmangel kan føre til en bestemt type svekkelse av hjertemuskulaturen, som kjennetegnes ved hjertesvikt og sterke rytmeforstyrrelser. Sykdommen har rammet barn og kvinner i fertil alder mest. Dødeligheten blant barn som har fått sykdommen har vært stor.

Selenmangel hos husdyr er sjelden i Norge, fordi kraftfôret siden 1979 er tilsatt selen. I noen sjeldne tilfeller kan det sees hos lam og ytrer seg da ved muskeldegenerasjon.

Overforbruk

I større mengder er selen og dets forbindelser giftige. Grenseverdi for selen i arbeidsmiljø er 0,05 mg/m3, regnet som selen. Selen i form av støv eller gass som svelges, innåndes eller absorberes av huden, fremkaller hodepine, kvalme og andre forgiftningssymptomer, dessuten får pust og svette en ubehagelig lukt av hvitløk.

Selenforgiftning oppstår hos dyr som spiser planter med 5–40 mg selen per kilo. Slike planter vokser på selenrikt jordsmonn, særlig i visse tørre områder av Nord-Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg