I musikkteorien er sekvensdannelse gjentagelse av en tonerekke på høyere eller lavere trinn. Sekvenser kan opptre både melodisk (enstemmig), intervallisk og akkordisk, og sekvensleddene kan i prinsippet opptre i hvilken som helst intervallavstand.

Innenfor tonal musikk er de vanligste melodiske sekvensene trinnvise (sekundforskyvning), mens de akkordiske sekvensene ofte danner fallende kvinter, såkalte kvintskrittsekvenser (notert vekselvis med en fallende kvint og en stigende kvart). Dette er det vanligste i barokken, i senere epoker kan andre intervallforskyvninger forekomme.

Sekvensene kan enten være tonale; det vil si at sekvensleddene følger intervallstrukturen i skalaen med dens hele og halve trinn, eller reale; som innebærer at alle sekvensledd har lik intervallstruktur. Tonale sekvenser holder seg som regel innenfor én toneart, men kan med løse fortegn for enkelttoner bli modulerende, mens reale sekvenser alltid forflytter seg gjennom andre og flere tonearters stamtoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.