sekundære glaukomer

Artikkelstart

Sekundære glaukomer er former for grønn stær (glaukom) hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent. Slike årsaker vil oftest være andre tilstander, øyesykdommer eller øyeskader som over lang tid har medført en tydelig trykkstigning i øyet.

Dette skiller sekundære glaukom fra de langt vanligere primære glaukomene, hvor årsaken til glaukomutviklingen og sammenhengen med et økt øyetrykk ofte er mindre éntydig. Sekundære glaukomer er også mye hyppigere énsidige enn de primære glaukomene.

Også sekundære glaukomer kan likevel en sammensatt årsak, og det kan være vanskelig å skille skarpt mellom åpen og lukket kammervinkel når det gjelder årsak til trykkstigningen.

Felles for både primære og sekundære glaukomer er at øyets synsnervehode (papillen) og/eller øyets synsfelt har utviklet forandringer som er typisk for grønn stær.

Årsaker til sekundært glaukom

Pseudoeksfoliasjonssyndrom

I øyne med pseudoeksfoliasjonssyndrom er deler av øyelinsens forflate, pupillkanten, kammervinkelen og linsens zonulatråder dekket av et fint, kornet belegg kalt pseudoeksfoliasjon. På pupillkanten sees dette som hvite, flasslignende avleiringer. Dette materialet kan sammen med pigmentkorn fra bakflaten av regnbuehinnen tette til trabekelverket og derved øke motstanden mot kammervannets avløp i kammervinkelen, slik at øyetrykket øker. Hvis denne trykkstigningen vedvarer over lang tid, kan det oppstå et pseudoeksfoliasjonsglaukom, også kalt et kapselglaukom.

Kapselglaukom (glaucoma capsulare) er det hyppigst forekommende sekundære glaukom med åpen kammervinkel, men oppdages bare hvis øyet undersøkes med spaltelampe når pupillen er utvidet (mydriasis).

Pseudoeksfoliasjonssyndrom sees oftest først etter 55–60-årsalder. Slett ikke alle med denne tilstanden vil utvikle grønn stær, men man anslår at cirka 30 prosent vil utvikle et kapselglaukom innen 10 år etter at pseudoeksfoliasjonen først ble oppdaget. Behandlingen er den samme som ved primært, kronisk åpenvinklet glaukom.

Forandringer i øyets linse

Hvis øyets linse blir tykkere eller blir forskjøvet i forhold sin normale posisjon i øyet, vil dette kunne hindre kammervannets passasje fra øyets bakre øyekammer gjennom pupillen til fremre øyekammer. Dermed vil det oppstå et overtrykk i bakre øyekammer, og dette kan presse ytterkantene av regnbuehinnen fremover, slik at væskedrenasjen i forkammerets kammervinkel hindres. Over tid kan dette medføre et sekundært vinkelblokkglaukom.

Forandringer i regnbuehinnen

Ved regnbuehinnebetennelse er regnbuehinnen og fremre del av strålelegemet (corpus ciliare) betent, og dette medfører at det lekker fibrin og ulike cellerester fra det betente vevet ut i kammervæsken. Disse utfellingene stopper til trabekelverket og øker dermed motstanden mot kammervannsavløpet. Den klebrige og betente regnbuehinnen kan også feste seg til øyelinsens forflate og danne såkalte bakre synekier, eller den kan klebe seg fast til deler av trabekelverket og danne fremre synekier.

Spesielt ved kronisk regnbuehinnebetennelse vil disse kammervinkelendringene kunne bli permanente og gi utvikling av glaukomskade.

Nydannelse av blodkar

Redusert blodforsyning til netthinnen kan føre til nydannelse av blodkar (neovaskularisering) ikke bare i netthinnen, men også i øyets kammervinkel. Oftest forekommer dette etter en gjennomgått sentralvenetrombose. Disse nydannede blodårene hindrer kammervannsavløpet gjennom trabekelverket. Gradvis kan også arraktig skrumpning i kammervinkelen oppstå, og resultatet blir gjerne grønn stær som må opereres for å kunne kontrolleres.

Medikamenter

Langvarig bruk av kraftige kortikosteroider, både systemisk, men spesielt lokalt som øyedråper, vil hos disponerte personer kunne medføre en gradvis økning av øyetrykket. Trolig skyldes dette at medikamentene fremkaller forandringer i kammervinkelens trabekelverk.

Denne trykkstigningen skjer så langsomt at pasienten sjelden får følelsen av uklart syn eller ubehag i øynene. Pasienter med langvarig lokal kortikosteroidbehandling bør derfor følges med regelmessige målinger av øyetrykket.

Vanligvis normaliseres øyetrykket når behandlingen avsluttes. Hvis ikke det skjer, må tilstanden behandles som et vanlig kronisk åpenvinklet glaukom.

Øyeskader

Ulike øyeskader kan medføre et sekundært glaukom, men dette skyldes vanligvis at store deler av øyets forkammervinkel skades, samtidig som trykkstigningen over tid ikke lar seg kontrollere med medisiner eller kirurgi.

Medfødte øyetilstander

Medfødte tilstander eller sykdommer i fremre del av øyet vil kunne medføre manglende kammervannsdrenasje fra øyet og dermed et sekundært glaukom. I noen tilfeller vil det kunne være vanskelig å skille mellom et primært medfødt glaukom og et sekundært glaukom som skyldes medfødte misdannelser i øyets kammervinkel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg