Sekulariseringsteologi, eller sekularteologi, er en teologisk retning som fremhever det positive i den moderne sekulariseringen og understreker kirkens plikt til å engasjere seg i de utfordringer dagens mennesker er opptatt av, uten å anlegge en spesielt religiøs målestokk. Dette begrunnes blant annet ved henvisning til Bibelens skille mellom Gud (Skaperen) og det skapte, som underminerer religionenes forestilling om hellige steder, skikker, tradisjoner og så videre.

Faktaboks

Uttale
sekularisˈeringsteologi

Som opptakt til sekulariseringsteologien regnes ofte Dietrich Bonhoeffers fengselsopptegnelser (1943–44), som antyder en «ikke-religiøs» presentasjon av evangeliet i det han kaller dagens «myndigblevne» verden. Et utformet program finnes hos Friedrich Gogarten (1953) og ble i 1960-årene videreutviklet især av amerikanske forfattere. Et vesentlig bidrag ble The Church for Others (1967), en rapport fra et flerårig studieprosjekt i regi av Kirkenes Verdensråd. Dette rådets generalforsamling i Uppsala (1968) var sterkt preget av sekulariseringsteologien. I 1970-årene gikk den egentlige sekulariseringsteologien i oppløsning.

I et videre perspektiv har sekulariseringsteologien imidlertid bidratt til fremveksten av radikale impulser som revolusjonsteologi, frigjøringsteologi (især i Latin-Amerika) og feministisk teologi. I den verdensvide diskusjonen om kirkelig støtte til politiske frigjøringsbevegelser merket man i hele 1970-årene kraftige ettervirkninger av sekulariseringsteologien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg