Grevysebra, Equus grevyi.
Sebra er gruppe arter i hesteslekten. De er tre arter: vanlig sebra, fjellsebra og grevysebra. De lever i Afrika og er kjent for det påfallende stripemønsteret.
Sebraer er ganske små, stripete hester. De tre artene, vanlig sebra (Equus quagga), fjellsebra (Equus zebra) og grevysebra (Equus grevyi) skiller seg fra hverandre i størrelse og typisk stripemønster. Fjellsebra er den minste arten og Grevysebra den største.
Mankehøyden til sebraer varierer mellom cirka 1,2 og 1,5 meter og vekten fra rundt 280 til 400 kilo.
Sebrapelsen har hvit grunnfarge og mørke striper. Huden er sort. Sebraene har stående man. Halen har en pelsdusk nederst og ligner mer på halen til ku enn en hestehale. Føllene er mer brunaktige i fargen. Hvert individ har et unikt stripemønster, men generelt har vanlig sebra tykkere striper som fortsetter under buken mens de to andre artene har noe smalere striper og hvit buk. Grevysebra har en svart stripe langs ryggraden.
Sebraer forekommer i de fleste naturtyper i Afrika, fra havnivå til fjellområder opp til 4300 meter over havet. De finnes ikke i ørken eller regnskog. Alle sebraer spiser mest gress, men vil bare ha utvalgte arter. For grevysebraen kan blader også utgjøre en viss andel av kosten i tørkeperioder når det er lite gress. Sebraer beveger seg sesongmessig etter hvor det er tilgang på vann og ferskt gress.
Vanlig sebra og fjellsebra lever i familiegrupper med én hingst, flere voksne hopper og deres føll. Hos grevysebraen er hannen territoriell og beskytter ressursene (mat og vann) i området der de bor. Størrelsen på leveområdet til sebraer varierer med sesong, og hvert individ kan bevege seg store avstander for å finne mat og vann.
Vanlig sebra er utbredt fra sørlige Sudan og Etiopia i Øst-Afrika og sydover til Sør-Afrika. Den er utryddet i Burundi og Lesotho. Det finnes seks underarter med forskjellig geografisk utbredelse og utseende. Man kan imidlertid ikke skille disse fra hverandre genetisk. Underarten kvagga som døde ut i 1880-årene fantes i Sør-Afrika. Man trodde da at den var en egen art fordi den ikke hadde striper på hele kroppen.
Fjellsebra finnes i Angola, Namibia og Sør-Afrika.
Grevysebra finnes bare på Afrikas Horn, i Etiopia, Kenya og Sør-Sudan. Arten er utryddet i Djibouti og Somalia.
Vanlig sebra er regnet som nær truet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Det er anslått at det finnes mellom 150 000 og 250 000 individer av vanlig sebra. Habitatreduksjon og jakt i deler av utbredelsesområdet fører til at bestanden er synkende. Sebrakjøtt er populært og i noen områder jaktes den også for skinnet.
Fjellsebraen regnes som en sårbar art av IUCN. Det er anslått at det finnes i underkant av 35 000 individer. Hele 95 prosent tilhører underarten Hartmanns fjellsebra og 97 prosent av disse holder til i Namibia. Den andre underarten, Kapp fjellsebra, finnes bare i tre naturreservater i Sør-Afrika. Bestanden var nede i under 100 individer på 1950-tallet, men har tatt seg opp til omtrent 1200 etter bevaringstiltak. Også den totale bestanden av fjellsebra er i vekst. Det er imidlertid forventet at fremtidig tørke kan få katastrofale følger. I Namibia jaktes fjellsebra for skinnet.
Grevysebra er regnet som truet av IUCN og det er litt under 2000 individer igjen. Det var en kraftig reduksjon i bestanden fra 1970-tallet på grunn av jakt for skinn, men den har nå vært stabil siden begynnelsen av 2000-tallet. Den viktigste trusselen er at sebraene må konkurrere med husdyr om beiteområder og vann. De er også utsatt for smitte av blant annet miltbrann fra husdyr. Arten blir jaktet for kjøtt og for bruk i tradisjonelle ritualer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.