Scintillasjon er stjerners tilsynelatende hurtige fluktuasjoner i lysstyrke (blinking) som skyldes turbulens i jordatmosfæren nær bakken. Dette medfører at svake stjerner kan vekselvis forsvinne og komme til syne.
Strømninger mellom ulike lag i jordatmosfæren som har forskjellig temperatur og vanndampinnhold, frembringer varierende irregulariteter i massetettheten til luften. Når stjernelys passerer gjennom atmosfæren, fører disse variasjonene til variabel refraksjon og interferens av lyset.
Ser man på en stjerne gjennom en kikkert når det er store uroligheter i luften, vil en stjerne vise vibrerende bevegelse. For lyssterke stjerner som står nær horisonten hvor scintillasjonen er størst, opptrer også fargevekslinger.
De store planetene, som for eksempel Jupiter, sees som skiver i stedet for lyspunkter i kikkert, og blinker derfor lite eller ikke i det hele tatt. Hvert enkelt punkt på planetskiven vil riktignok vise scintillasjon, men for planetskiven som helhet vil virkningen kompenseres. På planetbilder vil virkningen derimot gjøre seg gjeldende, idet finere detaljer viskes ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.