Alte Schwabacher

Setningen «Victor jagt zwölf Boxkämpfer quer über den Sylter Deich» i eksempelet over er et såkalt pangram, dvs. en – gjerne intetsigende – setning som benytter alle bokstaver i et gitt alfabet minst én gang.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hartmann Schedels Nürnberg-krønike trykt med schwabacher i 1493.

Ukjent.
Lisens: CC BY 2.0
En side fra Luthers første fullstendige bibelutgave fra 1534.
Luthers bibel.
Lisens: CC BY 2.0

Schwabacher skrift er en gotisk skriftform som er mer avrundet og romslig og vennligere i formen enn tekstur, ofte med litt overdreven ornamentering. Som håndskriftvariant utviklet den seg i Syd-Tyskland og var mest brukt der.

Schwabacherskriften har utgangspunkt i den franske kursive gotiske håndskriftformen bâtarde eller bastarda. Sammenlignet med den stive og formelle teksturen er schwabacher mer avrundet, bredtløpende og vennlig i formen, av og til med litt overdreven ornamentering. Schwabacher-skriften er blitt kalt den «den tyske senmiddelalderens borgerlige bokkursiv».

Opphavet til navnet er usikkert, men har antagelig – kanskje på en indirekte måte – en sammenheng med byen Schwabach, som ligger litt sør for Nürnberg.

Schwabacher ble første gang brukt som trykkskrift av Johannes Bämler i Augsburg i 1472, men spredte seg til trykkerier andre steder, først og fremst i tysktalende områder. Den kom i alminnelig bruk som trykkskrift i løpet av 1480-årene og ble mest benyttet til verdslige og folkelige bøker og trykksaker, særlig på nasjonalspråk.

I 1493 trykte Anton Koberger (1440–1513) i Nürnberg den tyske utgaven av Nürnberg-krøniken skrevet av den tyske humanisten Hartmann Schedel (1440–1514) med schwabacher. Den latinske utgaven var trykt tidligere samme år med rotunda. (Et eksemplar av latinutgaven finnes i Nasjonalbiblioteket.)

Martin Luthers første bibelutgave fra 1534 ble trykt med schwabacher og ikke tekstur, som var den nærmest obligatoriske kirkelige formen for gotisk. Luther henvendte seg til folket, ikke til geistligheten. Senere utgaver ble derimot trykt med fraktur. En utgave av Luthers teser som ble trykt av Hieronimus Hölzel i Nürnberg, ble også trykt med schwabacher.

I en femtiårs-periode, fra omkring 1480 til omkring 1530 var schwabacher den fremherskende trykkskriften i Tyskland. Deretter ble den etter hvert utkonkurrert av fraktur-skriften, men fikk en ny rolle som fremhevelsesskrift i kombinasjon med fraktur. Det har neppe vært en optimal kombinasjon; til det er de to skriftformene for komplekse og for like hverandre.

Schwabacher-skriften fikk ny aktualitet på midten av 1800-tallet etter at et tysk skriftstøperi i 1835 støpte «Alte Schwabacher» fra gamle matriser. Senere kom også andre og nyere varianter fra andre støperier.

Selv om frakturen etter midten av 1500-tallet var den dominerende skriftformen i Tyskland helt til begynnelsen av andre verdenskrig, var schwabacher til stede som et slags idiomatisk fenomen, og var eksplisitt nevnt i nazistisk promotering av gotisk skrift.

Den 3. januar 1941 ble imidlertid gotisk skrift forlatt som nasjonalskrift i Tyskland etter at nazistene erklærte at dette egentlig var «jødiske schwabacherbokstaver» som ble introdusert av jødiske boktrykkere i boktrykkerkunstens tidligste periode. Dette er imidlertid historisk utelukket; jøder var utestengt fra å drive trykkeri på den tiden.

Skriften er fremdeles i bruk i lokale sammenhenger i det sørlige Tyskland, og benyttes dessuten ofte som symbol av nynazistiske grupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg