En sats er en frittstående del av et musikkverk som består av flere deler, for eksempel andanten i en sonate, eller finalen i en symfoni.

Satsen får ofte navn etter tempo og karakter, for eksempel andante eller allegro con brio, eller etter type, som menuett eller scherzo. Satsen kan også få navn etter hvor i verket den befinner seg, som entrée eller finale.

En klassisk symfoni har fire satser. Vanlig satsrekkefølge er allegro, adagio eller andante, menuett (eller Scherzo), allegro eller presto. For eksempel består Beethovens femte symfoni (Skjebnesymfonien) av fire satser: åpningssats (i sonatesatsform), andante, scherzo og finale (i sonatesatsform).

Noen symfonier har flere enn fire satser. For eksempel har Berlioz «Symphonie Fantastique» fem satser. Tredjesatsen her er ikke en menuett, men et «scene» fra landsbygda» (Scène aux champs). Jean Sibelius sin syvende symfoni består av én sammenhengende sats.

I en barokk solosuite er satsrekkefølgen allemande, courante, sarabande, gigue.

Sats brukes også om en musikalsk setning, som en del av en formstruktur. Eksempler er forsats og ettersats. Sats kan også brukes om musikalsk tekstur som polyfon og homofon sats.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg