GNSS-kompass
Eksempel på satellittkompass med tre antenner
GNSS-kompass
Lisens: CC BY SA 3.0

Satellittkompass er et instrument som viser geografiske himmelretninger uten noen form for magnetisk misvisning slik magnetkompassene gjør. Satellittkompasset kan dermed vise «rettvisende» kurser under navigering, uten noen form for magnetisk påvirkning fra skipets eller jordens magnetfelt. Satellittkompasset er basert på radiosignaler fra navigasjonssatellitter (GNSS).

De mest avanserte variantene vil i tillegg til å måle kurs også kunne måle vinkelakselerasjon og vinkelhastighet i tre forskjellige akseretninger, og da gjerne være integrert med andre sensorer som måler akselerasjon. Satellittkompasset er det eneste kompasset som ikke degraderes på høye breddegrader, og det vil virke like godt ved Nordpolen som ved ekvator.

Bruksområde

Oppmålingsbåt med satellittkompass
En av Kartverket (Sjøkartverket) sine oppmålingsbåter med påmonterte antenner til satellittkompass
Oppmålingsbåt med satellittkompass
Lisens: CC BY SA 3.0

Vanlige satellittkompass er gjerne billigere enn konvensjonelle gyrokompass og har derfor fått stor utbredelse på skip og mindre båter. God nøyaktighet gjør at de ofte benyttes i forskjellige former for oppmåling og posisjonering på sjøen. Siden avhengigheten av radiosignaler gjør at de betraktes mer sårbare enn konvensjonelle kompass og gyrokompass, har ikke den Internasjonale Maritime Organisasjonen (IMO) godkjent satellittkompass som en erstatning for disse. IMOs Polarkode krever likevel at skip skal ha satellittkompass hvis de ferdes nord om 80 grader nord.

Virkemåte

Prinsipp for vinkelberegning

Prinsipp på trigonometrisk vinkelberegning ved at man kjenner basislinje mellom to eller flere anttener, samt radiosignalets bølgelengde og utbredelseshastighet.

Prinsipp for vinkelberegning
Lisens: CC BY SA 3.0

Tenker man seg et radiosignal fra en satellitt blir mottatt på to forskjellige antenner, med kjent innbyrdes avstand, vil signalet bli mottatt på forskjellig tidspunkt på de to antennene – avhengig av vinkelen til satellitten. Linjen mellom antennene kalles gjerne basislinjen. Tidsforsinkelsen mellom antennene måles ved hjelp av faseforskjellen mellom de innkommende radiosignalene på de to antennene. Man kjenner radiosignalets utbredelseshastighet (cirka 300 000 km/s) og frekvens/bølgelengde, og kan dermed beregne vinkel til satellitt basert på trigonometriske prinsipp. Informasjon fra satellittsystemet gjør at vi dessuten kjenner både vår egen og satellittens posisjon. Dermed har man all informasjon som skal til for å beregne basislinjens vinkel med jordens meridianer (rettvisende kurs/heading). Nøyaktigheten vil hovedsakelig være avhengig av avstanden mellom antennene – lang avstand gir god nøyaktighet, men også satellittenes geometri (DOP) vil være av betydning. I tillegg til å måle vinkler vil satellittkompasset ha alle de vanlige egenskapene til et satellittnavigasjonssysten (GNSS) – måling av posisjon, tid og hastighet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget.
  • Misra, Pratap; Enge, Per (2011). Global Positioning System. Ganga-Jamuna Press, MA, USA.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg