satellittkompass

Vanlige satellittkompass er gjerne billigere enn konvensjonelle gyrokompass og har derfor fått stor utbredelse på skip og mindre båter. God nøyaktighet gjør at de ofte benyttes i forskjellige former for oppmåling og posisjonering på sjøen. Siden avhengigheten av radiosignaler gjør at de betraktes mer sårbare enn konvensjonelle kompass og gyrokompass, har ikke den Internasjonale Maritime Organisasjonen (IMO) godkjent satellittkompass som en erstatning for disse. IMOs Polarkode krever likevel at skip skal ha satellittkompass hvis de ferdes nord om 80 grader nord.

Tenker man seg et radiosignal fra en satellitt blir mottatt på to forskjellige antenner, med kjent innbyrdes avstand, vil signalet bli mottatt på forskjellig tidspunkt på de to antennene – avhengig av vinkelen til satellitten. Linjen mellom antennene kalles gjerne basislinjen. Tidsforsinkelsen mellom antennene måles ved hjelp av faseforskjellen mellom de innkommende radiosignalene på de to antennene. Man kjenner radiosignalets utbredelseshastighet (cirka 300 000 km/s) og frekvens/bølgelengde, og kan dermed beregne vinkel til satellitt basert på trigonometriske prinsipp. Informasjon fra satellittsystemet gjør at vi dessuten kjenner både vår egen og satellittens posisjon. Dermed har man all informasjon som skal til for å beregne basislinjens vinkel med jordens meridianer (rettvisende kurs/heading). Nøyaktigheten vil hovedsakelig være avhengig av avstanden mellom antennene – lang avstand gir god nøyaktighet, men også satellittenes geometri (DOP) vil være av betydning. I tillegg til å måle vinkler vil satellittkompasset ha alle de vanlige egenskapene til et satellittnavigasjonssysten (GNSS) – måling av posisjon, tid og hastighet.

• satellittnavigasjon
• GNSS
• kompass
• kurs

• Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
• Kjerstad, Norvald (2016). Navigasjon. Fagbokforlaget.
• Misra, Pratap; Enge, Per (2011). Global Positioning System. Ganga-Jamuna Press, MA, USA.