Satellittfjernsyn, fjernsynssending overført via satellitter til den enkelte fjernsynsseer til bakkebasert sender eller til mottaksstasjoner for videredistribusjon gjennom lokale kabelnett. I begynnelsen av 1980-årene kom de første satellittdistribuerte fjernsynssendingene i Europa, og utover i 1980-årene økte tilbudet sterkt, parallelt med en økning i utbyggingen av kabelanlegg og i salget av parabolantenner til direkte mottak av satellittsignaler.

Norsk lovgivning skilte frem til 1988 mellom fjernsyn sendt fra kommunikasjonssatellitter og fra direktesendende kringkastingssatellitter. Fjernsyn sendt fra kommunikasjonssatellitter ble regnet som telegrafi, og videreformidling av disse sendingene krevde konsesjon. Slik konsesjon ble gitt første gang 1981 (for Satellite Television, senere Sky Channel). I 1986 ble salget av parabolantenner frigitt for publikum, og privatpersoner og kabelnett med inntil 100 abonnenter trengte ikke lenger konsesjon for å motta satellittfjernsyn. I 1988 vedtok Stortinget en ny kabellov som også fjernet kravet om konsesjon for å videreformidle satellittfjernsyn i større kabelnett.

31 % av norske husstander hadde i 2005 parabolantenne, mens 46 % hadde tilgang til kabelanlegg. Flere av de titalls satellittkanaler som er tilgjengelige i Norge, er kodet, slik at man må betale for å ta imot sendingene. De første TV-sendingene foregikk med analogt format, PAL og MAC, men fra 15. oktober 2002 var det kun digitale sendinger i DVB-format fra den norske Thor-satellitten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.