samordningsloven

Samordningsloven er en lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 og senere tilleggslover til denne. Loven inneholder regler som begrenser det totale beløpet en person har rett til å få samtidig fra to eller flere pensjonsordninger eller trygder. Den mest vanlige virkningen av samordningsloven er at den pensjonen som utbetales fra en tjenestepensjonsordning, blir redusert når pensjonisten samtidig får rett til pensjon fra folketrygden. Men loven inneholder også regler om sammenlegging av tjenestetid for å sikre at den som har korte tjenesteforhold i forskjellige stillinger med ulike pensjonsordninger, skal få rett til tjenestepensjon.

Offentlige tjenestepensjoner (for eksempel fra Statens pensjonskasse eller kommunale pensjonskasser) blir samordnet med pensjons- og trygdeytelsene fra folketrygden. Det fører til at hele pensjonen fra folketrygden blir utbetalt, mens den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Alle er likevel sikret en samlet pensjon som er minst like stor som den største av de to pensjonene. Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer blir vanligvis ikke redusert når man får alderspensjon fra folketrygden; de blir utbetalt i tillegg til den.

Fra 2020 blir de offentlige tjenestepensjonene lagt om med virkning for alle som er født i 1963 eller senere. I den nye ordningen kommer rettighetene til offentlig tjenestepensjon som et tillegg til rettighetene i folketrygden, og det skal dermed ikke lenger skje noen samordning mellom de to formene for pensjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg