samkjøring – i kraftforsyningen

Samkjøring, samdrift av kraftstasjoner gjennom tilknytning til et felles landsdekkende ledningsnett, spesielt Sentralnettet.

Ved samkjøring oppnås størst mulig samlet produksjon og leveringssikkerhet. Ved samkjøring mellom varmekraftstasjoner og vannkraftstasjoner kan det spares på annet brensel (kull, gass, olje) når det er rikelig vanntilgang, og i tørre år kan varmekraftstasjonene opprettholde produksjonen. Belastningsvariasjonene over døgnet bør helst tas av lett regulerbare vannkraftstasjoner eller gassturbinstasjoner, idet store varmekraftstasjoner bør gå med noenlunde jevn belastning pga. de påkjenningene som oppstår på materiellet ved store temperatursvingninger.

Samkjøring gir økt driftssikkerhet ved at kraftstasjonene gjennom overføringsanleggene danner en felles gjensidig reserve under feil eller reparasjoner/revisjoner. Ved forskjellige stasjoner kan produksjonen ha ulik karakter, og den samlede belastning vil da kunne dekkes med mindre samlet maskinkapasitet enn uten samkjøring. Maskinene blir bedre utnyttet, og anleggsomkostningene reduseres.

En del større elektrisitetsverk på Østlandet dannet i 1932 en forening som fikk navnet Samkjøringen. Senere ble det også dannet samkjøringsselskaper i de andre landsdelene, og fra 1971, da ledningsnettet mellom landsdelene var godt utbygd, ble alle sluttet sammen i en felles forening; Samkjøringen av kraftverkene i Norge. Denne omfattet hele landets kraftproduksjon gjennom 118 medlemsverk (1988), og forestod all ikke-kontraktbundet kraftutveksling mellom verkene. Avregningsprisen ble fastlagt for hver uke på grunnlag av tilbud og etterspørsel.

Etter omorganiseringen av Statskraftverkene 1986 (se Statkraft AS) og innføring av markedsbasert kraftomsetning basert på energiloven av 1990, ble Samkjøringsforeningens virkefelt overtatt av kraftbørsen Statnett Marked AS som var et datterselskap av Statnett SF. Senere inngikk Statnett Marked AS i den nordiske el-børsen Nord Pool ASA.

Se også kraftutveksling med utlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.