samfunnsøkonomi

Tilbud og etterspørsel

mT angir tilbudt mengde av en vare og mE angir etterspurt mengde av samme vare ved gitt pris (p). Der tilbuds- og etterspørselskurvene krysser hverandre vil prisen være slik at tilbudt mengde er lik etterspurt mengde, såkalt markedslikevekt.

Tilbud og etterspørsel
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Samfunnsøkonomi er vitenskapen om den økonomiske virksomhet i samfunnet. Ordet økonomi kommer fra gresk oikonomia.

Faktaboks

Også kjent som
sosialøkonomi statsøkonomi nasjonaløkonomi economics

Grunnleggende sett har økonomi å gjøre med utnytting av knappe ressurser for å tilfredsstillelse av menneskers behov.

Samfunnsøkonomi handler om produksjon, fordeling og utnyttelse av varer og tjenester og samfunnets organisering av disse i institusjoner som pengevesen, foretaksformer, markeder og så videre.

En betydelig del av samfunnsøkonomisk forskning består i å analysere slike institusjoner ved hjelp av matematiske og økonometriske metoder.

Samfunnsøkonomi kaltes i Norge tidligere sosialøkonomi og før det statsøkonomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonaløkonomi. Det engelske navn på faget er economics. Tidligere brukte man også navnet political economy.

Utdanning

Det undervises i samfunnsøkonomi ved universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, samt på Norges Handelshøyskole i Bergen og Handelshøyskolen BI i Oslo.

Studiet er organisert som bachelor- eller masterstudier. Profesjonsstudiet i sosialøkonomi, som det tidligere ble kalt, ble innført ved Universitetet i Oslo i 1934. Det avløste den tidligere statsøkonomiske eksamen som ble innført 1905.

Emne og inndeling

Siden John Maynard Keynes arbeider på 1930-tallet har et viktig metodologisk skille i samfunnsøkonomi vært skillet mellom mikro- og makroøkonomi.

Mikroøkonomi bygger tradisjonelt på antagelser om enkeltaktørers beslutninger: Bedrifters produksjon og konsumenters kjøp av varer og tjenester. Fra disse grunnleggende aktørenes adferd kan man utlede sammenhenger i økonomien som helhet.

I motsetning til dette har makroøkonomi tradisjonelt basert seg på aggregerte størrelser, som nasjonalprodukt, konsum, eksport og lignende.

Denne skillelinjen er imidliertid blitt mindre relevant i moderne økonomisk forskning etter hvert som modeller basert på individuell adferd har blitt mer vanlig også innenfor makroøkonomi.

Det er i tiden etter andre verdenskrig gjort et omfattende økonometrisk forskningsarbeid der økonomisk teori kombineres med statistiske modeller. Det er utviklet statistiske metoder spesielt tilpasset samfunnsøkonomi, og empirisk testing av økonomiske sammenhenger har gjort store fremskritt

I tillegg til disse overordnede skillelinjene er det vanlig å dele fagfeltet opp i en rekke anvendelsesområder som sorteres i et klassifiseringssystem utviklet av American Economic Association.

Eksempler på disse er

  • utviklingsøkonomi, som tar for seg institusjoner og økonomisk utvikling,
  • adferdsøkonomi som kombinerer innsikt fra psykologi og økonomi og undersøker hvordan mennesker tar beslutninger,
  • arbeidsøkonomi som studerer arbeidstilbud og arbeidsledighet,
  • offentlig økonomi som studerer optimale skattesystemer,
  • industriell organisering som studerer organiseringen av markeder, og
  • finansiell økonomi som studerer finansmarkeder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jan Henrik Kveseth

Hei, det mangler eksempler under "Eksempler på disse er:".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Samfunnsøkonomi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt