Samfunnspakten, betegnelse brukt i politisk filosofi, særlig på 1600- og 1700-tallet av de såkalte kontraksteoretikerne, om en postulert avtale mellom individene i den såkalte naturtilstanden om å etablere et samfunn.

De mest kjente samfunnspaktsteoretikere er Johannes AlthusiusThomas HobbesJohn Locke og Jean-Jacques Rousseau. Et av den sistnevntes hovedverker er Du Contrat Social (Om samfunnspakten, 1762).

Også i nyere tid har ideen om en form for samfunnspakt vært viet interesse, for eksempel av den amerikanske samfunnsfilosofen John Rawls i A Theory of Justice (1971).

Ideen om samfunnspakten eller -kontrakten springer ut av den mer individualistiske og sekulære tenkning som vokste frem i Europa i tiden etter renessansen.

Ifølge denne tenkning kan alle sosiale fenomener føres tilbake til individuelle handlinger eller valg. Samfunnet selv må derfor også sees på som en sekundær størrelse; det må en gang ha oppstått.

Det må altså ha eksistert en førsosial tilstand, en naturtilstand – det vil si en tilstand uten lov og rett. I denne tilstand var det frihet, men nød – ja, kanskje alles krig mot alle.

Samfunnspakten kan slik sees på som en avtale som menneskene i naturtilstanden inngikk frivillig. Det var i deres egen interesse å underkaste seg en felles regulerende autoritet. Men hvis denne autoritet, suverenen, ved sin atferd gikk ut over kontrakten, var også borgerne løst fra den; de hadde rett til å gjøre opprør.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.