samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse er en beregningsmetode der man forsøker å kvantifisere i kroner de samfunnsøkonomiske fordeler (nytte) og ulemper (kostnader) som følge av en investering eller et tiltak.

Metoden skiller seg fra ordinær økonomisk analyse idet den også forsøker å inkludere effekter som ikke omsettes i markeder. Den er derfor særlig egnet for ulike typer offentlige investeringer. Verdsetting av effekter som ikke omsettes i markeder baseres ofte på betalingsvillighet for å oppnå/unngå en effekt, gjennom direkte eller indirekte metoder.

Samfunnsøkonomisk analyse i Norge

De fleste vestlige land benytter samfunnsøkonomiske analyser for å synliggjøre effekter av ulike tiltak enten når man utreder eller planlegger dem, eller hvis man ønsker å vurdere effekten i ettertid. I Norge stiller den Utredningsinstruksen fra Finansdepartementet krav til at en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres for tiltak som har vesentlige virkninger. Samfunnsøkonomiske analyser skal alltid følge føringene gitt i Finansdepartementets rundskriv. Rundskrivet gir føringer for hvordan slike analyser skal utformes for å bidra til kvalitet på analysene, sammenlignbarhet mellom analysene og god informasjon om forutsetningene som er lagt til grunn. I tillegg har ulike statlige virksomheter utarbeidet sine egne håndbøker og verktøy innenfor rammene av Finansdepartementets føringer. Blant annet har Statens vegvesen en egen håndbok om konsekvensanalyser som brukes i planlegging av veiprosjekter. Samfunnsøkonomiske analyse er en viktig del av konsekvensanalysen.

Typer samfunnsøkonomisk analyse

Det skilles vanligvis mellom tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser: For mindre tiltak eller der hvor det er vanskelig å måle virkningene i kroner, som for eksempel miljøtiltak, kan kostnadseffektivitetsanalyse eller kostnadsvirkningsanalyse være mest aktuelt. For større tiltak benyttes den mer omfattende nytte-kostnadsanalysen som har som mål å verdsette alle virkninger et tiltak kan føre til i kroner og øre.

Kostnadseffektivitetsanalyse

En kostnadseffektivitetsanalyse kan anvendes hvis ulike tiltak har like nyttevirkninger. Da er det ikke nødvendig å verdsette nytten i kroner. Rangeringen baseres da på kostnaden, og har som mål å finne det tiltaket som gir mest nytte i forhold til kostnaden.

Kostnadsvirkningsanalyse

Kostnadsvirkningsanalyser benyttes der hvor tiltak har ulike nyttevirkninger, men som er krevende å verdsette i kroner. Da beregner man kostnadene ved tiltakene på vanlig måte, mens nyttevirkningene beskrives best mulig, men ikke nødvendigvis i kroner eller på en felles skala. Kostnadsvirkningsanalyser gir ikke grunnlag for å rangere tiltakene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men gir likevel verdifull informasjon for beslutningstakerne.

Nytte-kostnadsanalyser

I en nytte-kostnadsanalyse tallfestes alle positive og negative effekter av et tiltak i kroner så langt det lar seg gjøre, ut fra et hovedprinsipp om at en konsekvens er verdt det befolkningen til sammen er villig til å betale for å oppnå den. Dersom betalingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirkninger er større enn summen av kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt er et prosjekt der diskonterte prissatte konsekvensene er større enn kostnadene ved utbygging og drift, og som har en positiv netto nåverdi.

Det finnes ulike måter å rangere resultatene fra nytte-kostnadsanalysen. Å rangere prosjektene etter deres netto nåverdi maksimerer samfunnets nytte, men i praksis innebærer begrensede budsjetter at ikke alle prosjekter kan gjennomføres. Da er det mer aktuelt å rangere prosjektene etter netto nåverdi per budsjettkrone (NNB), som sier hva samfunnet netto får igjen for hver krone som benyttes til realisering av prosjektet over offentlige budsjetter. Ved begrensede budsjetter bør tiltakene rangeres etter deres NNB inntil budsjettet er brukt opp.

At nytten er større enn kostnadene kan være et godt mål på et tiltaks egnethet, men det er ikke det samme som at samfunnet «tjener penger». Prosjekter med positiv netto nytte gir ikke penger i kassen som kan brukes til andre samfunnsformål.

Formål med samfunnsøkonomiske analyser

Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative tiltak før beslutning om iverksetting av tiltak fattes. Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig verktøy i prioritering av knappe midler, men det er ingen eksakt vitenskap. Diskontering av effekter flere tiår frem i tid er beheftet med stor usikkerhet, og det er også en rekke viktige effekter som ikke er en del av regnestykket. Blant annet er effekter for landskap og biologisk mangfold ofte ikke inkludert. Dessuten kan beslutningstakere ha andre mål og hensyn, som for eksempel fordelingsmessige mål eller etiske hensyn, som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke alltid er ensbetydende med hva som er bra for samfunnet. Beslutningstakere må vurdere resultatene av den samfunnsøkonomiske analysen i tillegg til andre effekter når de skal beslutte hvilke tiltak som skal gjennomføres. Analysene skal med andre ord utgjøre en del av et beslutningsgrunnlag, uten dermed å representere en beslutningsregel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg