Samferdselsloven, lov av 4. juni 1976 om samferdsel, regulerer med enkelte unntak ervervsmessig person- og godstransport med motorvogn og fartøy innen Norge. Reguleringen skjer gjennom løyveordninger. Loven tar sikte på en samfunnsøkonomisk og rasjonell transportavvikling med vekt på resursøkonomi og vern om bosetnings- og produksjonsmønster. Transport med jernbane og fly er regulert i annen lovgivning. Loven er en utpreget fullmaktslov som gir myndighet til Samferdselsdepartementet og fylkeskommunen.

Løyve til persontransport innenfor et fylke gis av fylkeskommunen. Går ruten gjennom to eller flere fylker, gis løyve av departementet. Det er unntak fra løyveplikt for bl.a. transport med fartøy inntil 8 m lengde og fartøy i rutefart mellom Norge og annet land som tar med personer mellom steder i Norge.

Godstransport med motorvogn mot vederlag må ha løyve fra departementet dersom motorvognen har tillatt totalvekt 3500 kg eller mer. Det er unntak for løyveplikt for egentransport (transport av eget gods som ledd i næringsvirksomhet).

Omfanget av løyveplikten etter samferdselsloven er blitt redusert de senere år. Det kreves f.eks. ikke lenger løyve for formidling av transportoppdrag og bilutleie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.