Hovedrolleinnhaver i Veiviseren, Mikkel Gaup.
Hovedrolleinnhaver i Veiviseren, Mikkel Gaup.
Av /Scanpix.

Samisk film er spillefilm, kortfilm og dokumentarfilm laget av filmskapere med samisk opphav, eller som har samisk handling, språk eller sentrale karakterer.

Samisk filmhistorie er relativt kort, og utviklingen av samisk film følger i stor grad den historiske utviklingen av forholdet mellom samisk kultur og storsamfunnet. Trass i at Per Høsts kritikerroste dokumentariske spillefilm Same Jakki ble vist under Filmfestivalen i Cannes og nominert til Gullpalmen i 1957, var det først med Alta-saken at det virkelige vendepunktet kom i både moderne samisk historie og filmhistorie.

Ante

På midten av 1970-tallet viste NRK en serie i seks episoder for barn om Ante, en ung gutt som er sønn av en flyttsame, spilt av Sverre Porsanger. Han ønsker å jobbe med familiens reinflokk, men blir sendt på en norsk internatskole mot sin vilje. TV-serien nådde en hel generasjon barn og unge, og kjenningsmelodien, som var en joik med Ellen Karen Buljo på vokal, ble svært populær.

Serien var nyskapende ikke bare fordi den introduserte samisk kultur og språk for norske barn, men også fordi den tematiserte den kontroversielle fornorskningspolitikken. Arvid Skauge regisserte serien etter manus av Tor Edvin Dahl, og baserte deretter spillefilmen Ante – ett år i en samegutts liv (1976) på materialet.

Politikk og film

På samme tid fikk Alta-saken stor betydning for samisk identitet, og politisk førte den til en totalreform av norsk samepolitikk, blant annet med opprettelsen av Samerettsutvalget i 1980, en ny Samelov i 1987 og etablering av Sametinget i 1989. Norge ble første land i verden som ratifiserte ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk. Denne innebærer at samer i Norge anerkjennes som urfolk med særskilte rettigheter.

Denne utviklingen sees også innen samisk film. Der hvor det tidligere var norske filmskapere som i hovedsak laget film om samer eller inkluderte samiske karakterer, ble det nå et økt fokus på samiske filmskapere som selv som formidlet samefolkets egne fortellinger, samtidig som de var involvert i alle ledd av produksjonen.

Start med Veiviseren

Filmskaper Nils Gaup under Göteborg Film Festival i 2017. Gaup står bak tidenes mest suksessrike samiske film Ofelaš, på norsk Veiviseren, fra 1987.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Samisk film ble derfor etablert først på 1980-tallet. Skuespillere fra Sámi Teahter besatte de fleste rollene i tidenes første samiskspråklige spillefilm, Nils Gaups Ofelaš (Veiviseren, 1987) med Mikkel Gaup i hovedrollen. Filmen ble en stor kinosuksess og fikk mye internasjonal oppmerksomhet da den ble Oscar-nominert i kategorien for beste fremmedspråklige film.

Den har blitt stående som et betydelig vendepunkt innen samisk film, hvor en samisk regissør forteller en samisk historie basert et samisk sagn, og med samiske skuespillere som snakker sitt eget språk.

Samer og filmmediet

Gjennom tidene har det blitt laget flere filmer fra ulike samiske miljøer, men først i nyere tid har samer selv begynt å bruke filmmediet. I perioden 1996–2012 ble det arrangert en årlig samisk filmfestival i tilknytning til påskefestivalen i Kautokeino. Oppstarten sammenfalt med etableringen av en forening for samiske filmskapere, Sámi Filbmabargiid Searvi (Samisk Filmforbund).

På 1990-tallet gjorde Paul-Anders Simma seg bemerket med dokumentarfilmen Duottára árbi (Viddas testamente, 1994) og den satiriske spillefilmen Luothe ministarii! (Stol på ministeren!, 1997).

Fra 00-tallet

Bázo (2003) av Lars Göran Pettersson var den første samiske spillefilmen siden Veiviseren, og hadde Sverre Porsanger i hovedrollen. Selv laget Nils Gaup siden blant annet Kautokeino-opprøret (2008), om opprøret i Kautokeino i 1852.

Eget filminstitutt

ISFIs offisielle logo.
.

I 2007 ble samisk film betydelig styrket ved etableringen av Internasjonalt Samisk Filminstitutt (forkortet ISFI) i Kautokeino. Instituttet har eksistert i sin nåværende form siden 2014, og dets viktigste oppgaver er å ivareta og utvikle samisk film, profesjonalisere den samiske filmindustrien og finansiere samiske film- og TV-produksjoner.

ISFI har bidratt til blant annet økt produksjon i det samiske filmmiljøet, bedre distribusjon og deltakelse på festivaler verden over. Instituttet er delvis finansiert av Kulturdepartementet og av Sametinget.

Nyere samisk film

Amanda Kernell regisserte den kritikerroste spillefilmen Sameblod i 2016.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Opplevelsen av tap, enten av språk, kultur og/eller verdighet, står sentralt i nyere samisk film. Dette kommer til uttrykk ved indirekte referanser eller som en konkret del av handlingen.

Amanda Kernells Sameblod (2017) føyer seg inn i denne tematikken. Filmen er en fortelling fra 1930-tallets Sverige, og handler om den samiske tenåringsjenta Elle Marja, spilt av debutant Lene Cecilia Sparrok, som tvinges til å bryte med kulturen og familien sin for å unnslippe datidens utbredte rasisme. Sameblod fikk mye oppmerksomhet både i Norge og utenlands, og vant flere priser, deriblant ved Filmfestivalen i Venezia, Seattle Film Festival og Göteborg International Film Festival.

Få spillefilmer

Fortsatt produseres det svært få samiske spillefilmer, i gjennomsnitt 1–2 filmer hvert tiende år, trass i at økt mangfold i filmindustrien er et uttalt mål i norsk kulturpolitikk. Per 2020 utgjør finansieringen til ISFI 1,65 % av Norsk filminstitutts årlige filmfond.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg