samboerkontrakt

Bolig og fritidseiendom utgjør som regel den viktigste og mest verdifulle delen av formuen. Det er derfor viktig at eierforholdet klart fremgår av avtalen. Den enkeltes eierandel føres opp i prosent. I tillegg bør eierandelene fremgå av skjøtet, som tinglyses.

Det må avtales hvordan boliggjelden skal fordeles mellom partene (ansvar innad). Dette er særlig viktig hvor det bare er den ene parten som står ansvarlig for gjelden overfor kreditor (ansvar utad). Ved et samlivsbrudd vil den som formelt har påtatt seg ansvaret for lånet, fortsatt være ansvarlig overfor kreditor, men avtalen vil da gi grunnlag for å kreve den annen part for dennes andel av gjelden.

Eierandelene forutsetter at finansiering skjer i henhold til avtalen. Dersom den ene parten ikke har oppfylt avtalen, kan dette medføre at eierandelene endres.

Dersom boligen i utgangspunktet eies av den ene parten, kan det avtales at den andre skal opparbeide seg eierandeler i forhold til samlivets varighet. Dette kan for eksempel være praktisk der den ene i perioder er hjemmeværende og tar ansvar for hjem og barn, men ikke har egen lønnsinntekt. Selv om den hjemmeværende normalt blir medeier uten avtale, vil sak måtte reises for domstolene for å fastsette medeierrett, dersom samboeren motsetter seg dette. Den hjemmeværende kan derfor i praksis ved et samlivsbrudd komme dårligere ut enn partneren, som har betjent lån og opparbeidet seg varige verdier under samlivet.

Uavhengig av hva partene avtaler, er en part i ettertid likevel ikke avskåret fra å kreve et vederlag fra den andre på bakgrunn av sitt bidrag til fellesskapet.

Lån som er tatt opp i fellesskap vil, foruten boliglån, ofte være billån og forbrukslån. Dersom noe annet ikke er avtalt, vil partene som regel være ansvarlige for en halvpart hver.

Lån fra andre enn finansinstitusjoner kan for eksempel være private lån fra foreldre. Fordelingen av lånene bør spesifiseres i eget bilag til avtalen.

Arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid for barn likestilles med lønnet arbeid. Dette innebærer at arbeid i hjemmet anses for å ha økonomisk verdi. Den hjemmearbeidende og den med mest inntekt anses for å anskaffe formuesgjenstandene i fellesskap, og blir dermed å anse som sameiere i disse. Dette prinsippet er slått fast av Høyesterett, jf. Rt. 1975 s. 220 (Husmordommen).

En samboeravtale bør inneholde momenter for hvordan verdier, eiendeler og gjeld skal fordeles ved samlivsbrudd.

Utgangspunktet ved et økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd er at hver av partene beholder sitt. Når en slik deling ikke gjenspeiler den reelle innsats partene har hatt under samlivet, kan et vederlag rette opp slike skjevheter. Husarbeid, omsorgsarbeid, vedlikeholds- og oppussingsarbeid og andre bidrag av økonomisk art kan være grunnlag for vederlag.

Når den ene parten overtar fast eiendom eller gjenstand, samt gjeld knyttet til dette, er det viktig å være oppmerksom på at en avtale mellom partene om å overføre gjelden ikke får virkning overfor långiver. Långiver kan altså fortsette å kreve full dekning av den som ikke overtar boligen og gjelden knyttet til denne. Det er derfor viktig å ta kontakt med långiver for å inngå avtale med denne om at man blir fri fra sitt gjeldsansvar overfor långiver.

Et eksigibelt gjeldsbrev innebærer at gjelden kan inndrives direkte av namsmyndighetene uten først å gå via forliksråd eller rettssak. Et slikt gjeldsbrev må utformes på en bestemt måte for å være gyldig. Det kan derfor være en fordel å kontakte en rettshjelper ved opprettelse av at eksigibelt gjeldsbrev. Det bør fremgå av avtalen når kjøpesummen skal betales.

Ved gjensidig livsforsikring kan partene kan få anmerket på forsikringspolisen at begunstigelsen faller bort ved samlivsbrudd.

Når samlivet opphører ved at den ene samboeren dør, må man først fastslå hvem av samboerne som eide hvilke eiendeler, og hvem som var ansvarlig for hvilken gjeld. Deretter må man finne ut hvem som skal arve det den avdøde etterlater seg. Partene må i kontrakten velge om de skal arve hverandre eller ikke. Samboere har ingen automatisk arverett etter hverandre. Dette gjelder uansett hvor lenge de har bodd sammen, eller om de har felles barn.

Dersom dere skal arve hverandre, må det opprettes et gjensidig testament. Ved gjensidig testament regulerer partene arven ved å testamentere til fordel for hverandre. Dette er den eneste måten partene kan sikre gjenlevende på, dersom de ikke har en gjensidig begunstigende livsforsikring. Dersom den ene parten ønsker å begunstige den andre ved livsforsikring, må forsikringsselskapet underrettes skriftlig om dette.

Barn har lovbestemt arverett på 2/3 av foreldrenes formue begrenset oppad til en million kroner. Dette gjelder både felles barn og barn fra tidligere forhold. Dersom man har livsarvinger, kan man ikke testamentere bort mer enn 1/3 av sin nettoformue.

Ved undertegningen av testamentet er det meget viktig at formkravene er oppfylt. Testamentsvitnene skal være myndige. De skal være tilstede samtidig ved undertegning. Partene skal underskrive testamentet mens vitnene er tilstede, eller vedkjenne seg underskriften med begge vitnene tilstede.

• samboerskap
• testament
• gjeldsbrev
• ekteskap
• sameigelova
• husstandsfellesskapsloven

• Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (Avtaleloven)
• Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører (Husstandsfellesskapsloven)
• Lov om sameige (Sameigelova)
• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK): Mal for samboeravtale