salinometer

Et salinometer måler saltinnholdet i en væske.

Det eksisterer mange måter for å måle saltinnholdet i en væske. I tidligere tider fordampet man en væske med kjent masse, og målte så massen til det tørkede saltet som lå igjen. Forholdet mellom massen til det tørkede saltet og massen til væske pluss salt ble kalt salinitet eller saltinnhold. Denne metoden er tid- og plasskrevende, og har i nyere tider for det meste blitt erstattet med små og mer nøyaktige sensorsystemer.

Kommersielle salinometer består ofte av en eller flere sensorer som kan måle væskens elektriske ledningsevne. Sammenhengen mellom saltinnhold og elektrisk ledningsevne avhenger av væskens temperatur og trykk, slik at man må også måle disse størrelsene for å kunne bestemme saltinnholdet nøyaktig. En slik kombinasjon av sensorer kommer noen ganger i en pakke, og kalles CTD-sensorer (Conductivity-Temperature-Density). Trykket bestemmer væskens tetthet, som er grunnen til at ‘density’ er med i navnet. Et problem med CTD-sensorer er at de krever at man setter dem ned i væsken, noe som fører til at fjernmålinger ikke er mulig. Dette har ført til at forskning blant annet på sensorer som benytter laserlys til å måle væskens brytningsindeks har blitt utført for å finne ut om disse kan benyttes i fjernmåling av saltinnhold.

Saltinnholdet i havet spiller en rolle for livet der, og er en av miljøparametrene som overvåkes i oseanografi. Det spiller også en rolle for kommunikasjon under vann.