saksstemmegivning

Viktigste saker for velgerne ved stortingsvalget 2017. Prosentandelen av velgerne som sa de la vekt på følgende saker: Innvandring 23, Miljø/klima 19, Skatter/avgifter 17, Skole/utdanning 17, Økonomi, industri og sysselsetting 13, Helse 12, Eldreomsorg 12, Samferdsel 8, Barn/familie 5, Sosial utjevning 4, Offentlig-privat 4. Data fra Valgundersøkelsen, Institutt for samfunnsforskning / Statistisk sentralbyrå.

Artikkelstart

Saksstemmegivning er at en velger lar standpunkt til noen spesielle saker avgjøre valg av parti. For eksempel kan synet på miljø eller innvandring være helt avgjørende for stemmegivningen.

Faktaboks

Også kjent som

saksstemmegiving, saksstemmegiing, saksstemmegjeving, engelsk: issue voting

Tidligere betydde sosial bakgrunn, for eksempel hvilket yrke du selv eller foreldrene dine hadde, mer for hvilket parti du stemte på. En arbeider som kom fra arbeiderklassen stemte ofte på Arbeiderpartiet, mens en selvstendig næringsdrivende eller funksjonær fra middelklassen ofte stemte på Høyre. Etter hvert som båndene mellom bakgrunn og stemmegivning er blitt svakere, har den relative betydningen av saksstemmegivning økt.

I tillegg til synet på enkeltsaker kan saksstemmegiving også omfatte mer generelle orienteringer knyttet til høyre- eller venstreaksen, holdning til innvandring eller holdninger til klima og miljø.

Saksstemmegiving henger nært sammen med teorien om sakseierskap. I norsk valgforskning har studiet av holdninger til saker spilt en viktig rolle siden slutten av 1960-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg