Fra venstre: vanlig saks, saks til medisinsk bruk, neglsaks (med krom egg).
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Saks, verktøy for kutting eller snitting i forskjellige materialer (metall, tekstil, papir, kunststoff o.a.).

Faktaboks

Etymologi
norrønt sax, egentlig ‘stor kniv’

Vanlig håndsaks

Vanlig håndsaks består av to blad som blir holdt tett sammen, bladene glir mot hverandre med en skjærende egg. Spesielle utførelser av saker finnes forøvrig til ethvert formål: hårklipping og tynning, brodersaks, sauklippersaks, neglklippesaks, metallklippesaks, sakser til medisinsk bruk osv.

Maskinsakser

Blir for størstedelen drevet med elektromotorer eller hydraulikk. Til disse hører bl.a. platesaks for klipping av stålplater, parallellsaks for å oppnå parallelle blikkanter, profilsaks for kutting av stangstål og profilerte emner og finérsaks for klipping av laminerte plater. Knivsaks har rett, bueformet eller profilformet kniv (profilstålkniv). Ved sirkelsaks beveges to roterende skiver forbi hverandre, og klippingen foregår kontinuerlig. Hårklippemaskinen og slåmaskinen er sakser med flere skjærende kanter og rettlinjet bevegelse av det ene saksbladet mot det andre. I stålvalseverk blir de varme produktene kuttet med blokksaks. En type sakser utføres med spiralformet blad på en roterende valse, f.eks. på en gressklippemaskin.

Historikk

Fra forhistorisk tid kjenner man saks bare i form av bøylesaks, hvor to kniver var forbundet med en fjærende bøyle. Som saks for stell av barter ble senere tatt i bruk en slags saks hvor saksbladene stod overfor hverandre som i en tang. Først i romertiden ble det laget sakser av to deler som ble hengslet sammen. Gammel er også vekesaksen, som ble brukt til å klippe veken av brennende lys for å oppnå godt lys. Fra 1500-tallet ble slike sakser utstyrt med en liten beholder for oppsamling av avklippede veker. Saksene ble laget av bronse, messing, jern og etter 1800 av stål.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg