Saks, verktøy for kutting eller snitting i forskjellige materialer (metall, tekstil, papir, kunststoff o.a.).

Vanlig håndsaks består av to blad som blir holdt tett sammen, bladene glir mot hverandre med en skjærende egg. Spesielle utførelser av saker finnes forøvrig til ethvert formål: hårklipping og tynning, brodersaks, sauklippersaks, neglklippesaks, metallklippesaks, sakser til medisinsk bruk osv.  

Blir for størstedelen drevet med elektromotorer eller hydraulikk. Til disse hører bl.a. platesaks for klipping av stålplater, parallellsaks for å oppnå parallelle blikkanter, profilsaks for kutting av stangstål og profilerte emner og finérsaks for klipping av laminerte plater. Knivsaks har rett, bueformet eller profilformet kniv (profilstålkniv). Ved sirkelsaks beveges to roterende skiver forbi hverandre, og klippingen foregår kontinuerlig. Hårklippemaskinen og slåmaskinen er sakser med flere skjærende kanter og rettlinjet bevegelse av det ene saksbladet mot det andre. I stålvalseverk blir de varme produktene kuttet med blokksaks. En type sakser utføres med spiralformet blad på en roterende valse, f.eks. på en gressklippemaskin.

Fra forhistorisk tid kjenner man saks bare i form av bøylesaks, hvor to kniver var forbundet med en fjærende bøyle. Som saks for stell av barter ble senere tatt i bruk en slags saks hvor saksbladene stod overfor hverandre som i en tang. Først i romertiden ble det laget sakser av to deler som ble hengslet sammen. Gammel er også vekesaksen, som ble brukt til å klippe veken av brennende lys for å oppnå godt lys. Fra 1500-tallet ble slike sakser utstyrt med en liten beholder for oppsamling av avklippede veker. Saksene ble laget av bronse, messing, jern og etter 1800 av stål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.