sølje

Sølje er et smykke som hører til den norske folkedrakttradisjonen. Den festes enten i halsen eller på skjortebrystet og har både en praktisk og en dekorativ oppgave.

Søljene hadde opprinnelig tornehull og torn som var fastloddet i den ene enden og løs i den andre, og ble festet ved at tornen ble stukket inn i plagget slik at noe av stoffet lå oppå tornen. I senere tid er tornen blitt loddet igjen, og søljen lukkes med en nål som er loddet på baksiden. Tornen har dermed mistet sin funksjon og er blitt et dekorativt element.

Det finnes mange ulike søljer, blant annet slangesølje, bolesølje og trandeimsølje. Utformingen varierer fra draktområde til draktområde. Felles for alle er at de er sterkt preget av symbolikk. Mange søljer har hengende løv, som symboliserer byggkorn og er et bilde på fruktbarhet og nytt liv. Denne symbolikken er fra førkristen tid, mens hjerteformen er fra middelalderen. Den er en hyllest til Jomfru Maria og morskjærligheten, og holdt også stand blant annet etter at reformasjonen fjernet det meste av helgendyrkelse og tilbedelse av Jomfru Maria.

Også den symmetriske oppbygningen av søljene forteller en historie. Alt som kan deles på tre er et symbol på den hellige treenighet. Det som kan deles på fire symboliserer de fire verdenshjørnene og dermed skaperverket. De tolv bolene i bolesølja henspiller derimot på de tolv disipler mens bolen i midten er Jesus.

Gull og sølv og ulike edelstener har alle sterk symbolsk betydning. Spesielt var sølv knyttet til beskyttelse mot onde makter og ble derfor båret av både barn og voksne.

Søljer lages av forskjellige metaller, men sølv, ofte forgylt, messing eller tinn er mest vanlig. Også metallene hadde sterk symbolsk betydning hvor særlig sølv var antatt å beskytte mot onde makter. Sølv ble derfor båret av både barn og unge, og skikken gjenspeiler seg også i tradisjonen med å gi sølv i dåpsgave.