søyleskaft

Artikkelstart

Søyleskaft er hoveddelen av en søyle, særlig i klassisk arkitektur. Det er delen mellom søylebasis og kapitél.

Som regel er høyden på søyleskaftet flere ganger større enn nedre diameter. Klassiske søyler hadde entasis og avsmalning oppover. Den smaleste delen av et søyleskaft er rett under kapitelet, og kalles også hals. Antikkens søyleskaft kunne oftest være utført av mange stykker kalt søyletromler (av megalittisk størrelse). Disse oppdelte søyleskaftene hadde da kannelurer, for at det skulle se mer ut som om det var av ett stykke. Søyleskaftene kunne også være monolittiske, og var da oftest uten kannelurer. Om søyleskaftet var murt, var det som regel også pusset, for å gi et monolittisk utseende. I middelalderarkitektur og barokk arkitektur kunne søyleskaftet være utformet som en spiral (spiralsøyle).

Et eksempel på antikke monolittiske søyleskaft er granittsøylene i forhallen i Pantheon. Disse ble brutt i de romerske steinbrudd Mons Claudianus i Egypt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg