søvnløshet – Store medisinske leksikon

Søvnløshet, eller insomni, er den vanligste søvnlidelsen. Omtrent hver tredje voksne person har søvnløshet av og til, og mer enn ti prosent rapporterer om langvarige søvnproblemer. Insomni er hyppigere blant kvinner enn menn, og problemene øker med alderen.

Faktaboks

Også kjent som: insomnia

Insomni kjennetegnes av problemer med innsovning, nattlige oppvåkninger og/eller for tidlig oppvåkning om morgenen. Noen opplever flere av disse søvnplagene, mens andre opplever kun ett av symptomene. Nattlig søvnløshet kan på dagtid føre til nedsatt funksjon i form av problemer som økt tretthet/søvnighet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, svekket kognitiv eller sosial fungering, samt økt risiko for ulykker og lignende.

Årsaker

Insomni er anerkjent som en selvstendig sykdom, og ikke alle har åpenbare utløsende årsaker som for eksempel stressproblemer eller andre sykdommer som forklaring på søvnproblemene.

Søvnproblemer kan dog også ha en rekke ulike årsaker, og være relatert til både fysisk og psykisk sykdom. Det kan være spesielle sykdommer som fører til smerter, kvalme eller kløe, og derved hindrer søvn, eller inntak av stimulerende stoffer (kaffe, te, tobakk) som påvirker hjernen. Ofte har søvnløshet psykiske årsaker, bekymringer, angst og uro, anstrengende tankevirksomhet og depresjon. En vesentlig faktor hos mange er frykten for ikke å få sove og en økt grad av aktivering eller våkenhet når man forsøker å sove.

Behandling

Ved behandling er det viktig å skille mellom akutte og kroniske søvnproblemer. Dersom den utløsende årsak er kjent, rettes behandlingen i hovedsak mot denne. Noen ganger vil søvnproblemene gå over dersom den bakenforliggende årsaken forsvinner, men for andre vil søvnproblemene vedvare selv om den utløsende årsaken har forsvunnet. Ved kroniske søvnproblemer uten noe spesiell årsak anbefales ikke-medikamentell behandling, ofte beskrevet som kognitiv adferdsterapi. Denne behandlingen er også anbefalt ved søvnproblemer som skyldes andre bakenforliggende årsaker, men da i kombinasjon med annen terapi.

Sovemedisiner (hypnotika) er effektive for akutte søvnproblemer, og har få bivirkninger hvis de gis for en kort periode på én til to uker. Effekten av sovemedisiner avtar vanligvis ved langvarig bruk, og er i tillegg vanedannende. Forskning tyder på at langvarig bruk av sovemidler både kan opprettholde og forverre søvnproblemer.

Søvnhygiene er gode råd ved søvnproblemer, og vil også kunne benyttes for å forebygge utvikling av søvnvansker. Slike søvnhygieneråd er rettet mot de tre faktorene som regulerer søvnen vår og handler om å sørge for god oppbygging av søvnbehovet, respektere døgnrytmen og å unngå høy aktivering på kveld og natt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Søvnforstyrrelser

Siri Waage

Forsker, Universitetet i Bergen