Søvnbevegelser er rytmiske bevegelser av blader som følger vekslingen mellom lys og mørke gjennom døgnet. Slike bevegelser finnes hos mange plantearter, og er spesielt vanlige i erteblomstfamilien og gjøkesyrefamilien. Om dagen er bladene til planter med søvnbevegelser vannrette, og om natten folder de seg sammen i en nesten loddrett stilling.

Faktaboks

Også kjent som
nyktinasti

Søvnbevegelser er en vanlig form for nasti (bevegelser av fastsittende planteorganer som ikke retter seg etter stimulusen som setter dem i gang). De er en type fotonasti - en nasti som stimuleres av forandringer i lysstyrke. Søvnbevegelser er delvis autonome - de ikke er fullstendig avhengige av vekslingen mellom dagslys og mørke.

Hvitkløver, pralbønne og gjøkesyre er noen eksempler på arter med søvnbevegelser.

Mekanismen bak søvnbevegelser

Søvnbevegelser skjer oftest ved hjelp av rytmiske endringer i saftspenningen (turgortrykk) på over- og undersiden av spesielle leddputer (pulvini) på blad. Disse leddputene sitter ved basis av småblad (dersom bladet er sammensatt) og bladstilker.

Bevegelsene er en form for døgnrytme (de er såkalt cirkadiske), og styres av en biologisk klokke i planten som er dårlig forstått. Hvis planter med søvnbevegelser får stå i svakt lys eller i mørke døgnet rundt i flere dager, vil bladene fortsette sine rytmiske bevegelser, men da med en periode på noe over eller under 24 timer. Under naturlige forhold påtvinges imidlertid plantene en nøyaktig 24-timers rytme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg