søvn - søvnrytmen hos mennesket

Søvn. A) Synkronisert søvn, langsomme svingninger av den elektriske aktivitet i hjernebarken (øverst), ingen øyebevegelser (nederst). – B) Desynkronisert søvn (drømmesøvn), REM-søvn. Hurtige svingninger av den elektriske aktivitet i hjernebarken (øverst) ledsaget av øyebevegelser (nederst).

Søvn av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Nyfødte barn sover mesteparten av døgnet. Søvnbehovet avtar hos mennesket med stigende alder, ved 1-års alderen ca. 15 timer i døgnet, i skolealderen 9–12 timer, hos voksne 6–9 timer, på alle alderstrinn med betydelig individuell variasjon, og vanemessig fordelt på 1–2 søvnperioder i døgnet, den lengste om natten. Søvndybden er som regel størst i de første timene etter innsovningen. Det tar tid å omlegge en innarbeidet søvnrytme, men under ekstraordinære forhold kan mennesket i høy grad tilpasse seg og forandre søvnvanene. Under normale forhold opphører søvnen når behovet er dekket, og hos mange med en vanemessig oppvåkningstid. I motsetning til den sykelige bevisstløshet kan man vekkes av den normale søvn ved sterkere sansepåvirkninger, lys, lyd, berøring, kulde osv.

Berøves man søvn, og spesielt REM-fasen, blir man irritabel og kan vise forskjellige psykiske forstyrrelser (se drøm). Søvngjengeri, nattevæting og tale under søvn forekommer under synkronisert søvn. Narkolepsi, som er en tilstand av anfallsvis opptredende, imperativt søvnbehov om dagen, antas å skyldes en abnorm plutselig opptreden av REM-søvn eller synkronisert søvn. Ved skiftarbeid og etter lange flyreiser i østlig eller vestlig retning skjer det drastisk brudd på døgnrytmen. Dette medfører ofte søvnforstyrrelser, særlig hos eldre. Arbeid, muskelaktivitet og sosial kontakt kan nedsette søvnbehovet på vanlig innsovningstid, men ved stadig gjentagelse skapes det til sist en tretthet som må avreageres ved søvn. En del tilfeller av søvnforstyrrelse kan forklares ved at den «indre klokke» avviker noe fra 24-timers rytmen. Periodevis kan det da oppstå problemer med å sove på den tiden av døgnet da andre sover. Fenomenet A- og B-mennesker er muligens et uttrykk for en lettere grad av avvikende døgnrytme. A-menneskene, morgenfuglene, har en indre døgnrytme på under 24 timer og blir tidlig trette om kvelden. B-menneskene har derimot en indre døgnrytme på over 24 timer. De er ikke ferdige med søvnen når vekkeruret ringer og er fortsatt søvnige i de første timene på dagen. Om kvelden har de mange timer igjen før deres døgn er omme, og de sovner derfor sent inn.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg