søvn – søvnrytmen hos andre dyr enn mennesket

Er best kjent fra pattedyr og fugl, mindre sikkert vet man om søvn hos vekselvarme virveldyr. Søvn synes ikke å forekomme hos virvelløse dyr. Søvn hos dyr kan inndeles i ulike typer som dyp søvn, halvsøvn (døs), drømmefylt søvn (REM), vintersøvn (hibernering) osv. Målinger av den elektriske aktivitet i hjernebarken viser at pattedyr og fugl har søvntyper som nokså nær svarer til dem man kjenner fra mennesket, mens vekselvarme virveldyr viser andre søvnkvaliteter som har vært vanskelige å definere. Bare hos pattedyr og fugl er det påvist «drømmesøvn».

Dyrene har ulike måter å dempe sanseorganene (øyne, ører, nese) mot ytre påvirkning, slik at harmløse signaler filtreres fra signaler som varsler fare. Vaktsomheten overfor fiender oppheves ikke under søvn, også da forblir dyrene rede til flukt eller forsvar. Ikke alle virveldyr kan lukke sine øyne, simpelthen fordi de mangler bevegelige øyelokk. Haren holder sin pupill vidt åpen selv i det sterkeste lys, men under søvnen trekkes den sterkt sammen. Kortest sovetid forekommer hos planteetere. Gaseller og antiloper sover i perioder på 2–10 min, harer enda kortere, sjiraff og okapi noe lengre. Sjiraffen sover 20–25 min per natt, okapien omkring 1 time, voksne elefanter ca. 4 timer.

Noen dyrearter har fast sovested, andre ikke. Tårnseilere sover mens de flyr om natten. Mange ender og måker sover flytende på vannet. Vanligste sovestilling for pattedyr er sideleie, krypdyr og padder sover liggende på buken. Strutsen strekker sin lange hals langs bakken i dyp søvn, giraffen hviler hodet på bakparten. Før de går til ro gjennomgår noen dyr innviklede ritualer, for eksempel hundens dreininger omkring sitt natteleie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.