Søvn, periodisk og som regel rytmisk opptredende tilstand med nedsettelse av den fysiske og mentale aktivitet.

Immobiliteten under søvn er energisparende. Forbrenningen i kroppen avtar, musklene slappes av, åndedrett og hjertevirksomhet blir langsommere og blodtrykket synker. Samtidig opphører de høyere sjelsfunksjoner, bevisstheten blir borte, mens underbevisstheten fortsatt er i aktivitet og kan gi seg utslag i drømmer. Påvirkeligheten av sanseinntrykk synker betydelig. I denne tilstand bygges det opp og avlagres nye energiforråd. Søvnen er derfor en livsbetingelse for mange organismer.

Det er to forskjellige søvntyper. Den ene typen kalles «synkronisert søvn» pga. at den elektriske aktivitet i hjernebarken domineres av langsomme, «synkrone» elektriske svingninger av relativt høy amplityde. I denne fase er det ingen øyebevegelser, og skjelettmusklenes spenning er til stede, om enn redusert i forhold til den våkne tilstand. I denne fasen drømmer man meget sjelden. Den andre søvntypen kalles «desynkronisert søvn» og er karakterisert ved hurtige elektriske potensialsvingninger av lav amplityde fra hjernebarken. Samtidig er det en sterkt nedsatt muskelspenning og raske øyebevegelser. Derav betegnelsen REM-søvn (rapid eye movements). Vekkes man under en REM-periode, angir 80–90 % å ha drømt. I løpet av en natts søvn er det en syklisk alternering mellom de to søvnfasene; overgangen skjer i løpet av noen sekunder. En slik søvnsyklus består av en periode «synkronisert søvn» avløst av en REM-periode; den varer i ca. 90 min og gjentar seg 4–5 ganger per natt. Hos voksne utgjør REM-søvn, eller «drømmesøvn», ca. 20 % av totalsøvnen, hos nyfødte utgjør den ca. 50 % med en syklus på 50–60 min. Denne regelmessige alternering mellom to distinkte søvntyper gjenfinnes hos alle pattedyr som er undersøkt, og det må antas at alle disse dyrene drømmer.

Jordens 24-timers rytme er bygd inn i organismen som en biologisk «indre klokke» med aktivitet og søvn alternerende innenfor denne tiden. Søvnen er oppstått i den del av døgnet da det har vært vanskelig for arten å oppsøke føde. De fleste arter sover når det er mørkt, mens andre er aktive i mørke. Enkelte dyr kan ha lange, sammenhengende søvnperioder, som f.eks. bjørnens søvn i vinterhiet, mens andre sover kort og hyppig, opptil 20 ganger i døgnet. For å forstå disse store variasjonene i søvntid har man ment at søvnen må sees i utviklingshistorisk perspektiv: Dyr som selv jager, og som har et trygt sovested, f.eks. mange rovdyr, sover relativt lenge, mens hos dyr som er bytte for andre, og som ikke har noe trygt sovested, har en kort sovetid hatt overlevelsesverdi, f.eks. mange store planteetere som sover ute i det fri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.