Søm med symaskin
Søm er å feste to materialer sammen ved hjelp av tråd. Innenfor tekstilarbeid favner begrepet søm alle typer nålarbeid, utført enten for hånd eller med maskin. Sømmer finnes også i seil, sko, pels og lær, og sømmer av spiker i båter.
Bildet viser en kvinne som syr med symaskin.
Søm med symaskin
Av .
Klær på salg
Søm har, særlig siden 1970-tallet, vært lavt betalt arbeid. Klærne som selges i Norge, blir sydd i lavkostland og importeres. Den lave prisen gjør at det sjelden lønner seg økonomisk å reparere plaggene når de går i stykker.
Klær på salg
Av .
Vest-Telemarkbunad
Bunadssøm kan sees som motsatsen til masseproduserte, billige klær som produseres i moteindustrien. Hvert plagg er her håndlaget, tar lang tid å lage, koster mye penger å kjøpe og brukes over lang tid, gjerne i flere generasjoner.
Bunadtilvirker er ennå et yrke innenfor søm, hvor man kan oppnå mesterbrev. Bildet viser Vest-Telemarksbunad til kvinner.
Vest-Telemarkbunad
Av .

Søm er snor, bånd av vidje, sener eller lignende som brukes til å holde noe sammen med. I dagligtale brukes det mest om arbeider med nål og tråd, men det omfatter også bruk av andre materialer og teknikker for å feste noe.

Søm relatert til tekstiler favner alle typer nålarbeid, utført enten for hånd eller med maskin. Betegnelsen dekker både broderi og nyttesøm. Nyttesømmer brukes til å sy sammen stykker av stoff og til sy innsnitt, oppbretter med mer.

I båtbygging brukes søm/saum om en kraftig spiker eller stift til å holde bordene i en klinkbygd båt sammen. Dette er en videreføring av en teknikk der båtene ble sydd med vidjer og lignende. Søm brukes også om andre stifter av metall som brukes av skomakere og hovslagere, også der til å føye noe sammen.

Systuer og sweatshops

En systue er et verksted der det utføres søm. Søm utføres også i fabrikker, og i dag foregår denne produksjonen i lavkostland. Det finnes syautomater, men det meste må likevel fortsatt syes av et menneske ved en symaskin i dag. Sømarbeid har vært og er lavt betalt.

Sweatshops er betegnelsen på fabrikker med svært dårlige arbeidsforhold og stor grad av manuelt arbeid, først og fremst innen søm. Denne typen fabrikker brukes oftest om bilde på sosial urettferdighet og tekstilindustriens store etiske utfordringer. Sikkerheten i sweatshops ble særlig aktualisert av Rana Plaza-tragedien i Bangladesh i 2013. 1138 mennesker omkom da en fabrikkbygning kollapset, og over 2500 ble skadet, mange kritisk.

Yrker

Søm ble tidlig utviklet til spesialiserte håndverk og ulike yrker, i tillegg til å være en viktig del av husflid og reparasjon av klær i hjemmet og dermed en del av husarbeid. Mange yrker arbeider med søm for ulike produkter og markeder:

Herreskredder

Skredder eller herreskredder er et laugshåndverk med røtter tilbake til 1200-tallet. Det omfatter å sy, tilpasse og forme ullstoff med pressing, men ikke tilskjæring, som var et eget fag.

Kjole- og draktsyer

Dameskreddere eller kjole- og draktsyere er håndverkere som arbeider med søm av alle typer dameklær. Faget omfattet både utforming av mønster, klipping, søm og tilpassing til kunden. Som navnet tilsier, omfatter faget både skreddersøm (til damer), altså søm i ullstoffer, og søm i tynnere stoffer til bluser, kjoler med mer.

«Sydame»

Sypike, sydame, syersker eller sømmersker er betegnelser på kvinner som utfører søm mot betaling enten fra eget hjem, hos kunden eller i en fabrikk. I motsetning til skreddere har de ikke nødvendigvis hatt fagutdanning.

Bunadtilvirker

Bunadskredder eller bunadtilvirker er en skredder med spesialkompetanse på bunad. En bunadskredder går i lære i tillegg til utdannelse i skredderfaget.

Seilmaker

Seilmakere syr, vedlikholder og reparerer seil, presenninger og trekk først og fremst til båter.

Salmaker

Salmakere syr, vedlikeholder og reparerer utstyr til kjøretøy og hester som saler, seter, seletøy og deksler, men også presenninger og kalesjer med mer.

Salmaker Jan-Erik Engh i arbeid
Jyngehest får ny sal og man på salmakerverkstedet på Finnskogen
Salmaker Jan-Erik Engh i arbeid

Buntmaker

Buntmaker en håndverker som sorterer, kutter og syr av skinn og pels. En buntmaker tilbyr også reparasjon og omsøm av eldre pelser samt oppbevaring.

Skomaker

Skomaker er en håndverker som lager og reparerer sko, blant annet ved hjelp av søm.

Duodji

Innen samisk håndverk går det et skille mellom «myk» duodji, tekstil- og skinnarbeider og hard duodji. I den myke inngår ulike former av søm for kofte, kommager og utstyr til oppbevaring i tekstil og i skinn. Sømarbeidene er ofte rikt dekorert med tinntråd og perler.

Sjømann

Så lenge seil var viktigste fremkomstmiddel, var det å reparere og vedlikeholde seil og annet utstyr om bord viktig for sjømenn. Arbeid med nål og tråd var dermed en del av jobben ombord.

Husmor

Fram til 1970-tallet var husmor ansett som et yrke. Søm av klær, spesielt barneklær, husholdningstekstiler og reparasjoner var en viktig del av dette. Husmor, eller husøkonom, er også en yrkestittel for kvinner med ansvar for en institusjon, og også på slike er reparasjoner av klær og innredningstekstiler en del av jobben.

Søm som hobby

Korssting
Korsstingsbroderi er en relativt vanlig hobby.
Av .
Lisens: Pixabay License

Søm som hobby kan ta mange ulike former. Det finnes kurs i en rekke sømteknikker og produkter som søm av klær til eget bruk, bunadssøm, broderi, barneklær, kostymer, redesign, omsøm, kosedyr og nisser med mer. Et annet stort marked for søm er quilting eller patchwork. Det er utviklet egne stoffer, ofte småmønstrede og i bomull, velegnet for disse teknikkene.

Søm inngår også i interessen for amatørteater, cosplay, og rekonstruksjoner av for eksempel vikingskip, i rollespill fra tidligere tider, ikke minst vikingtid og middelalderen, der kostymer inngår som en viktig del. Da vil ikke bare søm av klær, men også ofte sko og annet i skinn inngå, og ofte med bruk av eldre teknikker. Denne formen har størst marked i form av egne forretninger og er egne subkulturer.

Historie

Både nyttesøm og broderi har svært lang historie over hele verden. Søm kan utføres med sener, tarmer, teger og andre naturlig lange, sterke og fleksible materialer, men det er først med nål og tråd eller garn at mer avansert søm er blitt mulig. Viktige forutsetninger for søm er dermed spinning av tråd og garn og det lille, spisse redskapet nål. Den eldste nålen vi kjenner til, er av bein og dateres tilbake til for rundt 60 000 år siden. Andre svært gamle nåler laget av bein og elfenben er funnet et flere steder og datert til å være mellom 45 000 og 30 000 år gamle.

Søm i skolen

Søm
Søm av klær og reparasjon av de tekstilene man hadde, inngikk tidligere som en viktig del av husarbeidet. Opplæringen i søm og andre tekstilteknikker skjedde både som kunnskapsoverføring i hjemmet og i skolen.
Bildet viser en voksen dame som syr, og en ung gutt som stopper sokker i systua på barnehjemmet Toftes GaveHedmark.
Av /Anno Domkirkeodden.

Søm var tidligere et sentralt fag i kvinnelig håndarbeid. Opplæring i søm var en del av håndarbeidsfaget, et valgfritt fag for allmueskoler siden 1848, og obligatorisk for byskolene siden 1889. Håndarbeidsfaget var viktig i oppgraderingen av husmødrenes kunnskapsgrunnlag. I andre halvdel av 1800-tallet økte tilbudet av skole- og undervisningsmateriell. Det ble gitt ut flere viktige bøker om håndarbeid som Marie Rosings Haandarbeid som skolefag, veiledning for lærerinder i 1880 og Caroline Halvorsens bøker om håndarbeid, Linsømbok utgitt i flere utgaver fra 1918 til 1921 og ikke minst Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømrisdning for barne- og ungdomsskolen, med over 100 tegninger, som ble brukt i skolen i lang tid. Med disse og flere viktige bidrag ble søm som skolefag utstyrt med undervisningsmateriell, pedagogikk og lærebøker og bidro til at svært mange kvinner lærte søm av klær samt reparasjon og dekorasjon. Opplæring i søm var også et viktig innhold i husmorskolene. De mistet sin betydning i tiden etter 1970-tallet.

Forming ble innført i 1960 da fagene håndarbeid, sløyd og tegning ble slått sammen. I 1997 ble det til kunst og håndverk. Ferdigheter i søm ble stadig en mindre viktig del av disse fagene, som la mer vekt på «kreativitet» enn systematisk opplæring. Disse faktorene bidro til sammen til stadig dårligere sømferdigheter i befolkningen. Lengst holdt praksisen med hjemmesøm av barneklær og enklere innredningstekstiler seg.

Importerte tekstiler

1980-tallet medførte en raskt vekst i importen av billige klær fra lavkostland. Hjemmesøm ble både umoderne og ulønnsomt, i takt med interessen for globalt markedsførte, masseproduserte, like klær, ofte med lett gjenkjennelige logoer. Klærnes praktiske, tekniske og estetiske verdi ble underordnet markedsføringen av merkevarene. Dette førte til at mengden symaskinforretninger og stoffutvalg sank, sammen med de sømbaserte yrkene og søm som del av husarbeid og husflid. Reparasjon, både kommersiell og i hjemmet, ble ulønnsomt, ettersom ferdigvarene ble stadig billigere (og dårlige). Søm fortsatte å være en hobby blant enkelte for eksempel i form av patchwork eller andre mer spesialiserte teknikker.

Fornyet interesse

Nedgangen i interesse og respekt for søm syntes å ha nådd bunnpunktet for så å være på vei oppover igjen fra rundt 2010. Et konkret tegn på det er for eksempel NRKs satsning på søm, «symesterskapet», første gang sendt i Norge i 2014, etter et britisk konsept fra 2012. Søm hadde da ikke vært gjenstand for oppmerksomhet fra NRK på svært lenge. Et annet tegn er at klær med preg av å være hjemmelaget, unikt eller hjemmesydd blir mer ettertraktet, på samme måte som hjemmelagde strikkeplagg. Tilbudet av kurs, bøker, nettsider, Youtube-videoer og sykontoer i sosiale medier er i rask vekst. Innholdet omfatter både grunnleggende opplæring i søm, men særlig redesign og reparasjon. Innbakt i denne nye interessen for søm er en kritikk av den lave verdien tekstiler og søm har i masseprodusert mote. Det hjemmelagde fremstår som et alternativ til overforbruk og materielle uvesentligheter, en motkultur. Flere lokale muligheter for å låne utstyr og sy sammen har vokst frem som en del av en ny delingsøkonomi.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO spurte et representativt utvalg av den norske befolkningen om flere former for søm i 2011 og 2017. Det ble spurt om respondentene hadde drevet med en rekke ulike former for søm det siste året. Antallet som hadde sydd i en knapp, hadde gått ned fra 64 prosent i 2011 til 51 prosent i 2017, og færre hadde også sydd igjen en ødelagt søm, 52 prosent i 2011 mot 41 prosent i 2017. Stopping hadde gått ned fra 34 prosent til 25 prosent. Reparasjonen viste altså en nedgang. Det å sy klær selv var derimot litt vanligere. Å sy klær av nytt stoff hadde 5 prosent gjort i 2011 og 8 prosent i 2017. Det å sy nye klær av eldre plagg gikk tilsvarende opp fra 9 til 11 prosent.

Det er store kjønnsforskjeller. I 2017 var det 36 prosent av menn og 69 prosent av kvinner som hadde sydd i en knapp. De tilsvarende tallene for å sy noe nytt var 1 prosent av menn og 10 prosent av kvinner. Interessen for å sy klær, enten av nytt stoff eller gamle klær, var større blant yngre kvinner enn eldre. Det siste kan sees som en indikasjon på at nedgangen i interessen for søm har snudd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2021: Lettfiks. Klær med ni liv. Oslo: Solumbokvennen.
  • Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp, 2018: Care and Production of Clothing in Norwegian Homes: Environmental Implications of Mending and Making Practices.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg