Sårbarhet handler om hvordan påkjenninger og stress (risikokilder)  - for eksempel stråling eller et virusangrep -  vil kunne gi konsekvenser for noe som er av verdi for oss mennesker. Konsekvensene kan være knyttet til for eksempel liv og helse, miljø eller økonomiske verdier.

I dagligtalen er det vanlig å bruke sårbarhet om det å ha manglende evne til å tåle påkjenninger og stress som kan føre til skader og tap.

Sårbarhet forstås som evnen et system har til å tåle en påkjenning og stress.  Sårbarhet kan også oppfattes som risiko gitt at en risikokilde opptrer.

Beskrivelse eller måling av sårbarheten utføres i en sårbarhetsanalyse og dekker spesifikasjon av konsekvenser (gitt risikokilden) og uttrykk for hvor trolige disse er, der grad av tro beskrives ved hjelp av sannsynligheter og vurderinger av styrken på kunnskapen som disse sannsynlighetene bygger på.

Vi har et sårbart system når sårbarheten vurderes som høy.  En person som får en infeksjon kan være sårbar for denne, som kan bety at «dødsrisikoen» er stor for denne personen, gitt infeksjonen. 

Min datamaskin kan bli utsatt for et virusangrep som gjør at jeg mister viktig informasjon. Risikokilden er virusangrepet, og «konsekvensen» er «tap av viktig informasjon». Maskinens og min sårbarhet er her knyttet til om denne konsekvensen skjer, når vi vet at maskinen utsettes for dette angrepet.  Er det trolig at tap av viktig informasjon da skjer, er systemet sårbart. 

  • Aven, T. (2015) Risikostyring. 2. Utgave, Universitetsforlaget.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.