Ryggsvømmere. Arten Notonecta glauca. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Ryggsvømmere er en familie av insekter i underordenen teger. De svømmer med den kjølformede ryggen vendt ned, og bruker de padleårelignende bakbenene sine til å få fremdrift i vannet. Ryggsvømmere sees ofte hvilende i overflaten av vann med bakbenene sine rett utstrakt. 436 arter er kjent i verden, og 2 eller 3 finnes i Norge.
Ryggsvømmere har tre benpar. De to forreste er relativt korte, men det bakerste benparet er langt. Dette benparet bruker de til å padle seg fremover på vannoverflaten og under vann.
På hver side av bakkroppen har de en luftfylt kanal som holdes intakt av fine hår. I tillegg til luft den lagrer under vingene funger disse luftkanalene som luftlagre under vann. Dette gjør at ryggsvømmere kan oppholde seg relativt lenge under vann.
Som andre nebbmunner har ryggsvømmere en sugesnabel. Denne bruker de til å suge ut næring fra byttedyr. Sugesnabelen til ryggsvømmere er også giftig, og er kraftig nok til å påføre mennesket smertefulle stikk.
Ryggsvømmere har ufullstendig forvandling, og går igjennom flere nymfestadier fra larve til voksent dyr. De lever i stillestående eller langsomtflytende ferskvann og legger eggene sine i vannplanter. De har ryggen vendt ned når de oppholder seg i vann, men har den vendt opp når de kryper på land eller flyr.
Ryggsvømmere er rovdyr, og angriper små fisk, rumpetroll og andre insekter, spesielt i vannoverflaten. De bruker sugesnabelen til å suge ut blod eller hemolymfe fra andre insekter.
To arter av ryggsvømmere er vanlige i Norge. Den 15–17 mm lange Notonecta glauca og den noe mindre Notonecta lutea er vanlige å se i Sør-Norge. Førstnevnte lever fortrinnsvis i næringsrike vann og kan gjenkjennes på at den har en stor, svart ryggflekk. Sistnevnte lever i sure vann og myrtjern og er ensfarget gulhvit på ryggen. Ellers er ryggsvømmere utbredt over hele verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.