ryggmargsskade

Ved akutte ryggmargsskade er årsaken oftest en ulykke. Hyppigste årsaker er fall, sportsrelaterte skader, trafikkskader eller voldsskader. Omkring én av tre ryggmargsskader skyldes ikke fysiske traumer, men er skader i ryggmargen som følge av for eksempel svulster, infeksjoner, blødninger eller iskemi. Langt de fleste med akutte ryggmargsskader er menn. De fleste skader skjer om sommeren.

Noen sykdommer kan også gi kroniske og ofte gradvis økende skader i ryggmargen, for eksempel spinal stenose i nakken, multipel sklerose (MS) og ALS.

Ryggmargsskade kan klassifiseres etter anatomisk eller nevrologisk skadenivå, den delen av ryggsøylen eller ryggmargen som er skadd. Skaden kan også klassifiseres etter funksjonelt skadenivå, det vil si hvilke ryggmargsfunksjoner som er tapt. Videre kan skaden klassifiseres som komplett eller inkomplett skade. Ved komplett skade er alle forbindelser forbi skadenivået skadd og alle funksjoner som avhenger av nerver nedenfor skadenivået tapt.

Ved skader i ryggsøylen eller nakken har pasientene typisk lokale smerter. Ved ryggmargsskade har man gjerne redusert eller opphevet følelse i hud både for berøring, smerte og temperatur nedenfor skadenivået.

Ved skade i brystpartiet eller lavere (Th1 og nedover) fungerer armene som normalt, men bena vil være lammet. Ved skader i nakken (C7 eller høyere) vil funksjon i armene også rammes i større eller mindre grad avhengig av skadenivå.

Ved skader høyt i nakken vil pustefunksjonen kunne påvirkes. Mellomgulvet forsynes fra C3–C5. Ved skade i eller over detter nivået vil det kunne bli behov for pustemaskin (respirator). Også skader i nedre del av nakken eller øvre del av brystpartiet kan gi dårligere pustefunksjon eller hostekraft da såkalt 'aksessorisk pustemuskulatur', for eksempel musklene mellom ribbene kan lammes. (Se pustemusklene.) Slik delvis svekkelse av hostekraft eller 'aksessorisk pustemuskulatur' gir sjelden varig respiratorbehov, men vil kunne gi økt risiko for lungebetennelser og redusert fysisk utholdenhet.

Ved de fleste skadenivåer er hjernens kontroll på endetarmen og urinblæren utsatt, men avhengig av skadenivå og omfang av skade kan blæretømmingsreflekser fungere. Hvis for eksempel blæretømmingsrefleksen er skadd vil bruk av kateter være nødvendig for å tømme blæren.

Ved omfattende eller komplette ryggmargsskader, spesielt ved skader i nakken, oppstår gjerne nevrogent sjokk etter noen timer der blodtrykket faller grunnet utvidelse av blodårene nedenfor skadestedet. Dette skyldes skade på den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Parallelt eller som en del av samme symptomkompleks utvikles såkalt spinalt sjokk. Spinalt sjokk kan defineres som et midlertidig tap av reflekser nedenfor det skadde nivået. Etter en til tre dager kommer begynner noen av refleksene å komme tilbake og etter en til fire uker uvikles overaktive reflekser, såkalt hyperrefleksi. Hyperrefleksi leder videre til utvikling av spastisitet.

Pasienter med mistenkt ryggmargsskade må undersøkes på sykehus. Behandlingen rettes mot å hindre sekundære skader og å gi den skadde ryggmargen best mulig betingelser for reparasjon.

Bruddskader i nakke eller ryggsøylen må ofte opereres med skruer, stag og/eller plater. Ved nevrogent sjokk må det gis legemidler for å hindre blodtrykksfall. Lavt blodtrykk kan gi dårlig blodforsyning og forverre skaden i en allerede skadd ryggmarg. Medikamenter som stabiliserer blodtrykket gis typisk den første uken etter etter skader med nevrogent sjokk. Pasientene behandles da gjerne på en intensivavdeling. Det oppstår gjerne en forbigående hevelse (ødem) omkring skadesn i ryggmargen som over timer og dager kan gi en midlertidig forverring av funksjonsnivået hos noen. Ved ryggmargsskader i nakken vil mange oppleve å ha behov for respirator eller annen pustestøtte i kortere eller lenger tid. Hostemaskin brukes også ofte for å hjelpe pasientene med å løsne slim og forebygge lungebetennelser. Pasienter med ryggmargsskade trenger mange uker eller måneder med trening og rehabilitering etter skaden. Denne delen av behandlingen foregår ofte på spesialiserte rehabiliteringsavdelinger for ryggmargsskade.

• ryggmargen
• hodeskade