Rydbergatomer er atomer med ett av elektronene i en høyt eksitert tilstand.

I hydrogen kjennetegnes de stabile tilstandene av fire kvantetall, n, l, m, ms. Det første kvantetallet kalles hovedkvantetallet og kan anta verdier fra 1, 2, 3 og oppover.  I grunntilstanden, som har lavest energi og er stabil er n=1. Men hvis elektronet befinner seg i en tilstand med n større enn 10 omtales det som et Rydbergatom.  Siden radien til Rydbergatomer etter Bohrmodellen er a0 n2, hvor a0 er Bohr-radien ser vi at Rydbergatomer for store n kvantetall kan få en  radius mer enn 100 (n=10)  ganger større enn et atom i grunntilstanden.  Samtidig er de nesten stabile og derfor kan  i eksperimenter.

På grunn av de høye kvantetallene kan Rydberatomer lages i tilstander med helt spesielle former. På bildet er det vist et eksempel på en tilstand hvor elektronet befinner seg i en vifte på den ene siden av atomkjernen.

I 2012 fikk Serge Haroche Nobelprisen for studier som var basert på Rydbergatomer som utveksler energi og sammenfiltres med fotoner fanget i en kavitet, et avgrenset området som kan lagre fotoner. Ved hjelp av Rydbergatomer har det vært mulig å undersøke lysets kvantenatur, sammenfiltring og andre grunnleggende kvantefenomener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.