Rydbergatomer er atomer med ett av elektronene i en høyt eksitert tilstand.

I hydrogen kjennetegnes de stabile tilstandene av fire kvantetall, n, l, m, ms. Det første kvantetallet kalles hovedkvantetallet og kan anta verdier fra 1, 2, 3 og oppover.  I grunntilstanden, som har lavest energi og er stabil er n=1. Men hvis elektronet befinner seg i en tilstand med n større enn 10 omtales det som et Rydbergatom.  Siden radien til Rydbergatomer etter Bohrmodellen er a0 n2, hvor a0 er Bohr-radien ser vi at Rydbergatomer for store n kvantetall kan få en  radius mer enn 100 (n=10)  ganger større enn et atom i grunntilstanden.  Samtidig er de nesten stabile og derfor kan  i eksperimenter.

På grunn av de høye kvantetallene kan Rydberatomer lages i tilstander med helt spesielle former. På bildet er det vist et eksempel på en tilstand hvor elektronet befinner seg i en vifte på den ene siden av atomkjernen.

I 2012 fikk Serge Haroche Nobelprisen for studier som var basert på Rydbergatomer som utveksler energi og sammenfiltres med fotoner fanget i en kavitet, et avgrenset området som kan lagre fotoner. Ved hjelp av Rydbergatomer har det vært mulig å undersøke lysets kvantenatur, sammenfiltring og andre grunnleggende kvantefenomener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.