russiske erter

Russiske erter har vært kjent i Norge i lang tid. Trolig kom tradisjonen til til Norge via pomorhandelen mellom Nord-Norge og Russland som startet på 1700-tallet og pågikk fram til den russiske revolusjonen. Fisk fra Nord-Norge ble byttet mot produkter av korn, erter og andre ting. Sannsynligvis ble det også utvekslet måter å preparere produktene på. Det fins også andre historier om hvordan tradisjonen med russiske erter kom til Norge. Det påstås at den kom inn på 1900-talllet etter den russiske revolusjonen og hvor flyktninger fra hoffet til den russiske Tsaren tok med seg tradisjonen til Norge.

Det fins ulike oppskrifter, men felles for disse er at tørka erter bløtlegges og gis et oppkok, enten i en blanding av vann og sukker, eller at sukker tilsettes ertene før bløtlegging og oppkok. Vannet siles fra og ertene får deretter ligge ved svak varme (omkring 90-100 grader celsius) et par døgn. Høyere varme mot slutten kan gis for å oppnå en noe mer brent smak. Litt smør og visse krydder kan også tilsettes. Den langvarige behandlingen gir ertene den karakteristiske smaken og russiske erter passer godt som tilbehør til vilt og fisk. Det brukes på samme måte som for eksempel rognebærgele eller tyttebærsyltetøy.

Russiske erter fins å få kjøpt i ferdigblandinger der tørka erter er tilsatt sukker og eventuelt noe malt. Disse vil ved riktig framgangsmåte få en lignende smak som tradisjonelle russiske erter.

Det finnes også visse sorter av erter som har navn som 'Russiske erter' eller 'Russian pea' (på engelsk). Dette er gjerne tradisjonssorter (som omtales som «hairloom varieties» på engelsk). De kan ha en kobling til Russland uten nødvendigvis å ha noe å gjøre med matretten russiske erter. For eksempel finnes det tradisjonelle sorter av sukkerert som omtales som 'Russian sugar snap', og som anvendes frisk som grønnsak og ikke som en varmebehandlet erterett brukt som tilbehør til annen mat.

• Ert
• Pomorhandel