Russevier er en av to underarter av myrvier i vierfamilien, den andre underarten er sølvvier. Dette en gråfarga vier som inngår i vierbeltet i fjellet. Russevier er nordøstlig i sin utbredelse i Norge og er vanlig i fjellområder fra Finnmark sørover til Nordland, men mindre vanlig lenger sør. Bladene hos russevier er lodne av hår på begge sider og har flat bladkant. Det siste skiller arten myrvier fra den snarlike lappvier som har nedbøyd kant. Bladene er ganske tjukke og er som regel omvendt eggforma i form.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Salix glauca stipulifera
Beskrevet av
(Flod. ex Häyrén) Hiitonen
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Russevier er busker som oftest er mellom en halv til to meter høye. Årskvister er som regel hvitlodne av lange hår. I motsetning til sølvvier har russevier som regel akselblad. Disse er akselbladene er lange og spisse, men kan mangle, særlig i sørlig del av utbredelsen. Bladene er breiest ovenfor midten, som regel omvendt eggforma. Bladkanten er uten tenner og er flat, uten nedbøyd kant. Bladene er blågrønne på oversida og bleikgrønne under, men begge sider er som regel tett dekka av lange hår. Hårene gir plantene det karakteristiske grå preget, men noen planter har betydelig mindre hår og framstår da som mørkt grønne. Bladenes nervenett er ganske svakt og dekkes som regel av hårene.

Russevier blomster samtidig med lauvsprett. Blomsteraksenes stilker er ganske lange og har to til fire godt utvikla blad; et annet skille mellom denne arten og lappvier som mangler blad på aksskaftene. Hannaksene er rødlige før pollenknappene åpner og så gule mens det finnes pollen. Hunnaksene er grågrønne og fruktknutene er tett dekka av krushår. Fruktemnene har kort griffel og arrene er rødbrune. Arrene er delt om lag helt ned, noe som skiller russevier fra sølvvier der arrene er delt om lag halvveis ned. Et karakteristisk trekk ved begge underartene av myrvier er at hver av de to arrflikene igjen er delt i to og arret kalles derfor ofte elghorn-forma. De modne kapslene er gule eller gulgrønne og de inntørka, brune arrene henger lenge på. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Utbredelse

Russevier er vanlig i østlige deler av Nord-Norge sør til Nordland. Videre sørover finnes den spredt i fjellet til Dovre og Jotunheimen og trolig sør til nordlige Buskerud og indre deler av Sogn. Russevier finnes over hele nordlige deler av Eurasia fra Nord-Skandinavia og østover.

Reproduksjon

Russevier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Systematikk og navn

Russevier er en av to underarter av arten Salix glauca som i nyere tid har fått norsk navn myrvier. Den andre underarten er sølvvier. Tidligere ble arten kalt sølvvier på norsk og underarten som nå har navnet sølvvier hadde navnet «vanlig sølvvier».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

russevier
Salix glauca stipulifera
Tidligere vitenskapelig navn
Salix appendiculata Vahl non Vill., Salix stipulifera Flod. ex Häyrén, Salix glauca appendiculata Wahlenb.
Artsdatabanken-ID
102672
GBIF-ID
5833603

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg