Ordet russ er en forkortelse av det latinske depositurus som er en gammel betegnelse på en ung student som skal gjennomgå et opptagelseritual ved et universitet, deposisjon. Ritualet har sine røtter fra middelalderen, og selv om det har hatt mange ulike former var et sentralt kjennetegn de ydmykelser og avstraffelser den nye studenten måtte gjennom før han ble opptatt i fellesskapet. Betegnelsen deposisjon har tradisjonelt blitt forklart som avledet av det latinske uttrykket deponere cornua (legge av seg hornene), et uttrykk som viser til tradisjonen at studenten ble utstyrt med horn som ble rykket av ham under en seremoni – en symbolsk handling for studentens forvandling fra et ulærd til et lærd menneske. Allerede i middelalderen var et drikkegilde en vesentlig del av ritualet. Etter deposisjonen kunne den nye studenten immatrikuleres.
Da det første universitetet i Norge, Universitetet i Oslo, ble stiftet i 1811, ble russefeiringen et sentralt element i studentkulturen også her. Feiringens høydepunkt var det store russegildet, anført av en magister bibendi («drikkemester», toastmaster), hvor russen kom sammen med eldre studenter. Fortsatt var russefeiringen en markering av inntredelsen ved universitetet, og først i siste del av 1800-tallet gikk feiringen over til å bli en markering av fullført studieforberedende utdannelse.
Russefeiringen er altså en av de aller eldste levende akademiske tradisjonene våre – i den grad man tør kalle den en akademisk tradisjon. Sterk kritikk av feiringens til dels utsvevende form med høyt alkoholinntak er en nesten like gammel tradisjon som feiringen selv. Tradisjonen har ikke latt seg utrydde, selv ikke med forbud mot feiringen på 1700-tallet.
Russens farge var tradisjonelt (fra 1800-tallet) rød. På 1900-tallet fikk rødrussen selskap av blåruss som var avgangselever fra handelsgymnas (senere avgangselever med studiespesialisering innenfor bedriftsøkonomi eller handel- og kontorfag). I senere tid har andre varianter kommet til, som svartruss (yrkesfag) og grønnruss (landbruk).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.