russebolle

Russebollene er dreid av et lett tremateriale som lind, osp eller poppel. Treet ble grunnet med linolje før det ble gnidd inn med tinnstøv. Deretter fikk bollen et nytt strøk med olje; tinnstøvet glimret da som gull. Deretter ble dekoren påført i rødt og sort. Til slutt fikk bollene en ferniss og ble herdet ved oppvarming. Eldre boller ble dekorert med ranker og border i senmiddelaldersk stil. Frem mot 1900 fikk bollene mer preg av masseproduksjon. Bollene kunne ha forskjellig størrelse. Det ble også laget sleiver og skjeer med mere i samme stil.

Å lage slike gjenstander var alt i senmiddelalderen en spesialitet for skogsbøndene ved Gorkij, 40 mil øst for Moskva. I 1797 ble det omsatt en halv million dreide og malte boller på landsbymarkedet som ble distribuert utover hele Russland. Dekorteknikken benevnes i Russland som «Kohkhloma» og er en form for folkekunst som ble populær både innenlands og i andre land.

Til Norge kom bollene ved den aktive pomorhandelen over Arkhangelsk som pågikk helt frem til første verdenskrig. Det var for eksempel jekter fra Trøndelag som drev denne type handel. Norske sjøfolk kjøpte også slike boller som suvenirer i Østersjøhavnene.

Bollene hadde et allsidig bruksområde. De ble opprinnelig brukt til mat og drikke, men i Norge ble de nok i de fleste tilfeller brukt til å oppbevare tørre ting som sukker og annet. Mange stod på en kommode som beholder for sysaker, brev og diverse småting.

• Ulf Hamran: Fra Baltikum til Bygland. Agderposten 12. april 1986.
• Eina Solberg Hermann: Russebollar i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag historielag. Årbok for 2000. Steinkjer.